Categories
Litteratur

Å velge en vinner

Jeg har ikke veldig romantiske ideer om hva som foregår i verdens bokprisjuryer, men Marianne Wiggins’ beretning om sin deltakelse i årets skjønnlitterære jury for National Book Award tar det hele noen hakk forbi avromantisering. Read Roger sier dette er grunnen til at juryens arbeid er ment å være hemmelig, jeg må nå tilstå at jeg synes deler av det er rett så forfriskende:

Nonfiction outnumbers fiction in new titles published each year by 4 to 1, so the nonfiction judges read twice what we did — 500 submissions. One judge remarked that she came home one day to find her children had constructed a fort out of them. In my case, I constructed an elaborate system of piles: read, unread, couldn’t get past Page 10, crap, bloated, vomitous, kill-me-now and praise God.

Categories
Litteratur Språk

Historieskriving som fordomsbygging

Som austegd bosatt i Oslo med lengre opphold i Rogaland, Hordaland og Nordland på samvittigheten, har jeg rukket å bli mildest talt drittlei av grove fordommer landsdelene imellom.

Derfor blir jeg både nedslått og alvorlig sint av å lese Dag og tid-artikkelen Bokverk mot Oslo, som nok en gang viser at vitenskapelig tittel eller stilling knappest er noen garanti for vitenskapelig innstilling til verden. Følgende er altså uttalt av noen som kaller seg historiker og hevder at trebindsverket om Vestlandet som omtales, er en faghistorie:

– Kven er den typiske vestlendingen?
– Einar Førde. Vi har i verket sett Førde opp mot Gro Harlem Brundtland for å tydeleggjera den typiske vestlendingen opp mot den typiske austlendingen. Tvisynet og den doble botnen opp mot einfeldet hjå Gro. Austlendingane er ikkje nett nokon ironikarar.

Her kunne jeg sagt noe à la “så vet vi det”, men så ble jeg i tvil om jeg som sørlending har tilgang på ironi — Sørlandet var jo engang en del av Vestlandet, så kanskje det er nærme nok til å jazze med, det også? Godt vi får tung faglitteratur på bordet som kan klare opp i slike vanskelige spørsmål.

Categories
Litteratur

Veldig kort sagt

We’ll be brief: Hemingway once wrote a story in just six words (“For sale: baby shoes, never worn.”) and is said to have called it his best work.

Wired har i Very Short Stories utfordra en samling forfattere fra science fiction, horror og fantasy til å skrive sine seksordshistorier. Mange er såsomså, noen direkte gode; det kommer sikkert ikke som noe sjokk at jeg setter pris på Joss Whedons bidrag, Margaret Atwoods er en vinner, og Orson Scott Cards passe creepy:

The baby’s blood type? Human, mostly.