Categories
Litteratur

Papiravisblogging

To artikler i Dagbladet jeg ville blogge i dag, én i Dag og tid, og ingen av dem finnes i nettutgavene. Akkneisann. Når det gjelder Dag og tid er det vel ikke annet å gjøre enn å anbefale et abonnement (eller en tur i kiosken). Briljant at DT er blitt lørdagsavis, det er likevel mer helgelektyre enn torsdag-etter-jobben-lesestoff. Ikke minst er det så mye lektyre. Artikkelen jeg ville blogga heter “Er Jan Erik Vold ein fare for norsk åndsliv?” og er (blant annet) et forsvar for Vold og den krasse litteraturkritikken, nyansert og godt skrevet av Hadle Oftedal Andersen.

I Dagbladet ble jeg glad for å se at Andreas Hompland i kommentaren “Mandighetens tapte ære” stiller spørsmålstegn ved at vi bruker “familietragedie” når norske menn dreper familiemedlemmer, mens liknende handlinger blant andre nasjonaliteter i Norge straks skal forklares kulturelt. Det er vitterlig noe ved hele språkbruken som tåkelegger hva det handler om når eufemismer tas i bruk med én gang når det dreier seg om nordmenn. “Det er noe som ikke stemmer når vi bruker én type forklaringer på deres drapsmenn og en annen på våre […] Dersom vi ikke bryter gjennom forklaringsfiltrene, forstår vi stadig mindre av det som skjer med oss og rundt oss”, skriver Hompland. Vel tasta.

Dagbladsnutt nummer to er en solskinnshistorie fra Halsen ungdomsskole i Stjørdal, der én av klassene nå starter dagen med et obligatorisk lesekvarter – ikke til leksene, men til ei helt valgfri bok. Nå framstilles det hele sikkert litt mer vidunderkuraktig enn det egentlig er, men dette er altså en kur som koster ingenting – nada – og som får en gjeng femtenåringer til å lese litteratur minst femten minutter daglig. Mange av dem blir visstnok så inspirerte at de gjerne leser videre hjemme. Hvis dette fungerer bare halvparten så bra som artikkelen gir inntrykk av, synes jeg skolene skulle kaste seg over ideen. En hyggelig start på dagen må det da også være for de aller fleste.