Categories
Dataspill Feminist

Hvem kunne ant?

Fast Company gjør et interessant forsøk på å spå i den nære framtida, og blant sine 100 teser svarer de blant annet på Where the women are:

Want to reach females over 40? Try product placement in computer games for women. Strange-but-true facts: 43% of gamers are women; those over age 40 play more hours of online games than anyone, even teens, late at night. They tend to like games that are collaborative, intelligent, strategic, and mysterious. Companies already hip to these ladies include Coke (Vanilla Coke Mystery Game), Chrysler, and Suave Naturals. Who knew?

Selv om vinklinga er en smule teit, er det godt å se at stadig flere har fått med seg at dataspill ikke er et (tenårings)guttefenomen. For øvrig mye underholdende lesning i artikkelen, f.eks. hadde jeg ikke hørt om den franske storselgeren Bonjour, paresse eller den kommende amerikanske boka Why Business People Speak Like Idiots.

Categories
Feminist

Kvinneandelen i datafag går ned

Færre jenter velger data, skriver Teknisk ukeblad, som rapporterer fra dataingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo.

Ribu tror en viktig årsak til tilbakegangen er at jenter tenker ” sikkerhet” for jobbutsikter. Det har vært dårlige tider i databransjen og da søker jenter seg vekk. Det var mange flere jenter som søkte på 90-tallet, men da var det bonanza på arbeidsmarkedet og data var framtida.

Nå trekkes jentene mot media og design, eller mer tradisjonelle kvinneyrker.

Jobbutsiktene er kanskje ikke de dårligste i “mer tradisjonelle kvinneyrker”, men at utsiktene til gode, faste jobber skulle være det som trekker unge jenter mot media og design heller enn datafag, er et (mildest talt) pussig resonnement.

Categories
Feminist

Myke minutter

Forskning.no/Forskningsrådet konstaterer i dag at nordmenn er interessert i forskning, på bakgrunn av en intervjuundersøkelse SSB har utført for dem. I artikkelen om de foreløpige resultatene heter det at:

Flertallet er mest interessert i medisin og teknologi, men her er det klare kjønnsforskjeller: kvinner er mest opptatt av «myke» fag (medisin, miljø, humaniora), mens menn er mest opptatt av «harde» fag (teknologi, naturvitenskap).

Hvorfor dette krampaktige behovet for å kategorisere menns og kvinners interesser? Og hvordan kan medisin og miljø, som er så nært knyttet til naturvitenskapene, skilles ut og karakteriseres som”myke”? Hvordan har spørsmålene i denne undersøkelsen egentlig blitt stilt? (Eller er dette forskning.nos formuleringer? Jeg har ikke funnet noe om dette på SSB-nettstedet.)

Men aller mest undres jeg over hvor “mykt” og “hardt” i slike sammenhenger kommer fra i det store og det hele. Jeg skjønner ikke hva som er mykt med historie og lingvistikk, like lite som jeg ser hva som er så hardt med biologi og programmering. Det spørs om ikke det er omtrent like vitenskapelig fundert som våre forsøk på å gi ting kjønn.

Har noen vurdert å rekruttere Marit Åslein til forskningsformidling?