Categories
Media Programvare Språk

Teknologisk metaformos

Både itavisen og Aftenposten (i ny, redselsfull drakt) har artikler om Richard Stallman i dag. Han innledet på Javazone i går og skal altså foredra på et åpent møte i kveld. Aftenposten har et godt intervju (og et veldig godt bilde), itavisen fikk ikke noe intervju — sannsynligvis fordi redaktør Tore Neset har gjort seg upopulær blant mange åpen kildekode-tilhengere og noen av dem har rukket å snakke med Stallman først. Personlig tror jeg både de norske fantastene og Stallman hadde kommet bedre ut av dette om itavisen faktisk hadde fått intervjuet sitt. Nesets forholdsvis furtne artikkel har likevel minst én god observasjon som jeg, uten å ha vært på møtet, gjerne tar for god fisk:

Men når han ble spurt, var han derimot klar som et lys. Og betydelig lettere å forstå enn de øvrige, som både slet med engelsken og rotet seg inn et villnis av metaforer om biler, veier og sånt som ikke helt traff.

Gang på gang opplever jeg at velmenende teknologer/nerder som tror de skal gjøre et poeng klart, makter å rote det helt bort i hjelpeløse forsøk på å finne metaforer og sammenlikninger som oftest i beste fall blir haltende. Dette gjøres på alle sider av gjerdet — som når platebransjen forsøker å sammenlikne fildeling med å rappe cd-plater i butikken, eller når Kristelig folkepartis familie- og kulturministre insisterer på at denne internetten som er så skummel at de helst vil filtrere den, likevel er et nyttig “verktøy”. Verktøymetaforen er, mener jeg, totalt ødeleggende for forståelsen av hva Internett er, akkurat som butikknaskingsmetaforen ikke er i nærheten av å forklare verken teknologien eller interaksjonen i fildeling. Metaforene vi bruker, betyr noe, og der vi ikke finner dekkende metaforer, bør vi snarere forsøke å forklare oss uten.

Jeg jobber daglig med å beskrive teknologi som teknologi, også myntet på ikke-spesielt-teknologisk-innstilte brukere. Det er ikke lett. Det lykkes ikke alltid. Opplæring i å skrive om og forklare teknologi er mangelvare på alle nivåer (kan noen huske å ha fått i skoleoppgave å skrive en bruksanvisning noen gang, for eksempel?) I stedet tyr mange til haltende sammenlikninger og tvilsomme metaforer. Men informasjonsteknologi må ikke være oppslagstavler, møteplasser, skrutrekkere, pannekaker eller munnspray. Jeg tror vi i de fleste tilfeller kommer lengre ved å la it være it — og forklare den som det.

Og ja, jeg gleder meg til møtet i kveld.

Categories
Feminist

Myke minutter

Forskning.no/Forskningsrådet konstaterer i dag at nordmenn er interessert i forskning, på bakgrunn av en intervjuundersøkelse SSB har utført for dem. I artikkelen om de foreløpige resultatene heter det at:

Flertallet er mest interessert i medisin og teknologi, men her er det klare kjønnsforskjeller: kvinner er mest opptatt av «myke» fag (medisin, miljø, humaniora), mens menn er mest opptatt av «harde» fag (teknologi, naturvitenskap).

Hvorfor dette krampaktige behovet for å kategorisere menns og kvinners interesser? Og hvordan kan medisin og miljø, som er så nært knyttet til naturvitenskapene, skilles ut og karakteriseres som”myke”? Hvordan har spørsmålene i denne undersøkelsen egentlig blitt stilt? (Eller er dette forskning.nos formuleringer? Jeg har ikke funnet noe om dette på SSB-nettstedet.)

Men aller mest undres jeg over hvor “mykt” og “hardt” i slike sammenhenger kommer fra i det store og det hele. Jeg skjønner ikke hva som er mykt med historie og lingvistikk, like lite som jeg ser hva som er så hardt med biologi og programmering. Det spørs om ikke det er omtrent like vitenskapelig fundert som våre forsøk på å gi ting kjønn.

Har noen vurdert å rekruttere Marit Åslein til forskningsformidling?

Categories
Nett

Hjelpsomme Service Pack 2

sørga jammen for at jeg fikk Internet Explorer og Windows Media Player tilbake på hurtigstartlinja og skrivebordet i Windows. Snikete. Og det tok cirka fem sekunder å bli kvitt dem igjen…