Som ekte ordnerd er jeg glad i både gode nyord og gode gammelord. Jeg er nok ikke fullt så glad i gammelmodig setningsstilling som min bedre halvdel, hvis hang til setninger av denne typen er betydelig sterkere enn min, men jeg synes det er synd når bruken av en del gamle ord dabber av.
Derfor har jeg fulgt opp ord-rødlista på Twitter han dro i gang på Twitter i dag med en wiki-oversikt over “verneverdige” ord. Og jammen lærte jeg ikke litt etymologi selv underveis. Die böse Sieben — den onde sjuer — er for eksempel et uttrykk fra tysk kortspill, som har blitt til det utmerkede norske ordet “besyv”.
4 replies on “Besyv, passiar, omkalfatre …”
Hurra for ord!
Hadde forøvrig en diskusjonen av “hvis”, som i “Hvis ting er det?” Det er faktisk noe jeg sier, noen synes visst jeg er gammeldags…
Brillefint initiativ! Men Jorunn, du som er så språkinteressert: kvifor kallar du det Siste artikler og Siste kommentarer på bloggen din? Det er då ingen som ønsker at du har skrive din siste artikkel eller mottat din siste kommentar! Seinaste, derimot 🙂
Hehe. Elin, du er gammeldags, men du er altså ikke aleine, selv om jeg ikke er blant dem som holder deg med selskap i “hvis”-klubben.
Sigrid: Godt poeng! 😀 Men seineste funker ikke helt på bokmål. Kanskje “Nyeste” er et brukbart kompromiss? Håper alt står bra til med dere! 🙂
Kult at du bruker “hvis” slik. “Hvems” kan også brukes i noen sammenhenger. Det virker som om unge er for-hv-irret og slutter å bruke eller bruker hv-ordene feil. “Hvordan bok er dette…” Jeg hørte i går på NRKs Store Studio at Anne Lindmo brukte “hvordan” på en lignende måte og jeg lurte på om det var et krampaktig forsøk på å virke ung ettersom hun ellers virker språksikker. Norsk trenger et høyere ordforråd, ikke lavere. Stå på. Flere ord som ikke bør dø: Bestyrtet, pluskvamperfektum, ei, retardere.
Harald(27)