Category: Språk

“… og hva vet jeg” er et underlig uttrykk. For meg er det omtrent i klasse med “det er jo så rart med det”, som var en av mine norsklæreres yndlingseksempel på språklig fyllmasse. En skjønner hva som menes, men ikke hvorfor det må sies.

Og direkte besynderlig blir det når uttrykket brukes i en sammenheng der den talende vitterlig burde vite, og attpåtil kunne forventes å være i stand til å uttrykke seg ganske godt skriftlig, for eksempel i en
bokanmeldelse i Aftenposten:

Amerikaneren Jon Fasman har snekret i hop sin utgave, en bok full av kunnskap om alkymistene og deres transformasjonstanker, om konspirasjoner, gnostisisme og hva vet jeg.

Anmelderen har kanskje ikke lest hele boka? Eller husker bare ikke hva den handler om?

Selv om jeg aldri har vært noen varm tilhenger av limericker, har jeg et varmt hjerte for ordbøker, og jeg kunne derfor ikke unngå å bli litt fascinert av OEDILF –The Omnificent English Dictionary In Limerick Form, som prøver å lage limericker for hvert ord i det engelske språk. De begynner, naturligvis, med aa–ba:

The aardvark that ate Cincinnati
Expanded so boundlessly that he
Unfastened his pants
And decided that ants,
Though less tasty, were also less fatty.

(Via Researchbuzz)