I går forvilla jeg meg for første gang inn i Maritabutikken på Grünerløkka, da jeg la merke til en lapp på døra om at de hadde bøker. Som så mange bruktbokhandler var det en påminnelse om hvor mye surr som kan bli gitt ut mellom to permer, men som vanlig trengte jeg heller ikke leite altfor lenge før det begynte å bli interessant. Jeg har et stort, ømt punkt for gamle ordbøker og kom ut igjen med tre, i tillegg til Hanif Kureishis London kills me.
Det er mye kultur- og annen historie å lese ut av gamle ordbøker; det første ordet jeg så i Nynorsk ordliste fra 1945 var “kediv|en”, uten noen videre forklaring. Alltid interessant å trenge ordbok for å lese ordbok!
Men det største kuppet var antakelig Universitetsforlagets Nyord i norsk 1945-1975, egentlig en slags skildring av etterkrigstida gjennom nytt vokabular. Jeg burde sikkert visst at nasjonalbudsjett var et nytt ord i norsk i 1945? Det finnes også en del ord her som nok gikk like fort ut av språket som det kom inn, for eksempel “tantetegning”, et uttrykk for å tegne aksjer i slektningers navn for å omgå grensen for hvor mange aksjer enkeltpersoner kunne eie i et firma, eller “kirunisert”, et “samlebegrep for menneskelig revolt mot umenneskeliggjorte, industrielle arbeidsforhold”. Så har du de som har endret litt form siden dengang, for eksempel:
tastbord skrivemaskinliknende enhet i dataanlegg: En annen mulighet for å gi datamaskinen opplysninger er via et tastbord TU 1972,45 46,2. Figuren viser plasseringen av de viktigste skrifttegnene på alfanumeriske tastbord Stand. 1972,6 [Etter eng. keybord. [sic!] – da tastbord]
boot(er)s (herre)støvletter: Booters er elegante – passer utmerket til dress. Og booters er lune: Høye og solide, i varme materialer – de fleste med tykt varmt for Aftp. 3.10.1967 23,1-3 ann. [Fra eng. – Sv. boots]
Andre nyord i perioden var paraplyorganisasjon, paternalisme, kakemiks, kabelfjernsyn, karisma og bingo.
Den siste ordboka var Esperanto-norsk ordbok fra 1948. Ikke utforska i stor utstrekning ennå, men jeg har da lært at “miriopod” og “mirmeleon” betyr henholdsvis tusenbein og maurløve. Vet aldri når slikt kan komme til nytte.
Og for de som i likhet med meg er i tvil om hva en kediv er (jeg var tilogmed inne på en mulig kobling til endive/sikorisalat), så kan det også staves khediv, det kommer av persisk khadiv og er en muslimsk herskertittel. Gulna ordlister kan gi mye ny kunnskap for 70 kroner — særlig kombinert med et nettleksikon 🙂