Categories
Språk

kediv|en

I går forvilla jeg meg for første gang inn i Maritabutikken på Grünerløkka, da jeg la merke til en lapp på døra om at de hadde bøker. Som så mange bruktbokhandler var det en påminnelse om hvor mye surr som kan bli gitt ut mellom to permer, men som vanlig trengte jeg heller ikke leite altfor lenge før det begynte å bli interessant. Jeg har et stort, ømt punkt for gamle ordbøker og kom ut igjen med tre, i tillegg til Hanif Kureishis London kills me.

Det er mye kultur- og annen historie å lese ut av gamle ordbøker; det første ordet jeg så i Nynorsk ordliste fra 1945 var “kediv|en”, uten noen videre forklaring. Alltid interessant å trenge ordbok for å lese ordbok!

Men det største kuppet var antakelig Universitetsforlagets Nyord i norsk 1945-1975, egentlig en slags skildring av etterkrigstida gjennom nytt vokabular. Jeg burde sikkert visst at nasjonalbudsjett var et nytt ord i norsk i 1945? Det finnes også en del ord her som nok gikk like fort ut av språket som det kom inn, for eksempel “tantetegning”, et uttrykk for å tegne aksjer i slektningers navn for å omgå grensen for hvor mange aksjer enkeltpersoner kunne eie i et firma, eller “kirunisert”, et “samlebegrep for menneskelig revolt mot umenneskeliggjorte, industrielle arbeidsforhold”. Så har du de som har endret litt form siden dengang, for eksempel:

tastbord skrivemaskinliknende enhet i dataanlegg: En annen mulighet for å gi datamaskinen opplysninger er via et tastbord TU 1972,45 46,2. Figuren viser plasseringen av de viktigste skrifttegnene på alfanumeriske tastbord Stand. 1972,6 [Etter eng. keybord. [sic!] – da tastbord]

boot(er)s (herre)støvletter: Booters er elegante – passer utmerket til dress. Og booters er lune: Høye og solide, i varme materialer – de fleste med tykt varmt for Aftp. 3.10.1967 23,1-3 ann. [Fra eng. – Sv. boots]

Andre nyord i perioden var paraplyorganisasjon, paternalisme, kakemiks, kabelfjernsyn, karisma og bingo.

Den siste ordboka var Esperanto-norsk ordbok fra 1948. Ikke utforska i stor utstrekning ennå, men jeg har da lært at “miriopod” og “mirmeleon” betyr henholdsvis tusenbein og maurløve. Vet aldri når slikt kan komme til nytte.

Og for de som i likhet med meg er i tvil om hva en kediv er (jeg var tilogmed inne på en mulig kobling til endive/sikorisalat), så kan det også staves khediv, det kommer av persisk khadiv og er en muslimsk herskertittel. Gulna ordlister kan gi mye ny kunnskap for 70 kroner — særlig kombinert med et nettleksikon 🙂

Categories
Litteratur Språk

Dagens sitater

Godt sagt:

Every book you read changes the way you read the one before it as well as the one you read after. (Read Roger: Second Thoughts)

Ikke fullt så godt sagt:

“Moralsk” er jo et begrep som mange legger mye i. (Jon Fredrik Baksaas, Dagsrevyen)

Categories
Litteratur Språk

Historieskriving som fordomsbygging

Som austegd bosatt i Oslo med lengre opphold i Rogaland, Hordaland og Nordland på samvittigheten, har jeg rukket å bli mildest talt drittlei av grove fordommer landsdelene imellom.

Derfor blir jeg både nedslått og alvorlig sint av å lese Dag og tid-artikkelen Bokverk mot Oslo, som nok en gang viser at vitenskapelig tittel eller stilling knappest er noen garanti for vitenskapelig innstilling til verden. Følgende er altså uttalt av noen som kaller seg historiker og hevder at trebindsverket om Vestlandet som omtales, er en faghistorie:

– Kven er den typiske vestlendingen?
– Einar Førde. Vi har i verket sett Førde opp mot Gro Harlem Brundtland for å tydeleggjera den typiske vestlendingen opp mot den typiske austlendingen. Tvisynet og den doble botnen opp mot einfeldet hjå Gro. Austlendingane er ikkje nett nokon ironikarar.

Her kunne jeg sagt noe à la “så vet vi det”, men så ble jeg i tvil om jeg som sørlending har tilgang på ironi — Sørlandet var jo engang en del av Vestlandet, så kanskje det er nærme nok til å jazze med, det også? Godt vi får tung faglitteratur på bordet som kan klare opp i slike vanskelige spørsmål.