Categories
Media Programvare Språk

Teknologisk metaformos

Både itavisen og Aftenposten (i ny, redselsfull drakt) har artikler om Richard Stallman i dag. Han innledet på Javazone i går og skal altså foredra på et åpent møte i kveld. Aftenposten har et godt intervju (og et veldig godt bilde), itavisen fikk ikke noe intervju — sannsynligvis fordi redaktør Tore Neset har gjort seg upopulær blant mange åpen kildekode-tilhengere og noen av dem har rukket å snakke med Stallman først. Personlig tror jeg både de norske fantastene og Stallman hadde kommet bedre ut av dette om itavisen faktisk hadde fått intervjuet sitt. Nesets forholdsvis furtne artikkel har likevel minst én god observasjon som jeg, uten å ha vært på møtet, gjerne tar for god fisk:

Men når han ble spurt, var han derimot klar som et lys. Og betydelig lettere å forstå enn de øvrige, som både slet med engelsken og rotet seg inn et villnis av metaforer om biler, veier og sånt som ikke helt traff.

Gang på gang opplever jeg at velmenende teknologer/nerder som tror de skal gjøre et poeng klart, makter å rote det helt bort i hjelpeløse forsøk på å finne metaforer og sammenlikninger som oftest i beste fall blir haltende. Dette gjøres på alle sider av gjerdet — som når platebransjen forsøker å sammenlikne fildeling med å rappe cd-plater i butikken, eller når Kristelig folkepartis familie- og kulturministre insisterer på at denne internetten som er så skummel at de helst vil filtrere den, likevel er et nyttig “verktøy”. Verktøymetaforen er, mener jeg, totalt ødeleggende for forståelsen av hva Internett er, akkurat som butikknaskingsmetaforen ikke er i nærheten av å forklare verken teknologien eller interaksjonen i fildeling. Metaforene vi bruker, betyr noe, og der vi ikke finner dekkende metaforer, bør vi snarere forsøke å forklare oss uten.

Jeg jobber daglig med å beskrive teknologi som teknologi, også myntet på ikke-spesielt-teknologisk-innstilte brukere. Det er ikke lett. Det lykkes ikke alltid. Opplæring i å skrive om og forklare teknologi er mangelvare på alle nivåer (kan noen huske å ha fått i skoleoppgave å skrive en bruksanvisning noen gang, for eksempel?) I stedet tyr mange til haltende sammenlikninger og tvilsomme metaforer. Men informasjonsteknologi må ikke være oppslagstavler, møteplasser, skrutrekkere, pannekaker eller munnspray. Jeg tror vi i de fleste tilfeller kommer lengre ved å la it være it — og forklare den som det.

Og ja, jeg gleder meg til møtet i kveld.

Categories
Blogging Media

Lokalradio for it-bransjen

Jeg er ikke noe radiomenneske — har ikke tålmodigheten til å ha radio på i bakgrunnen og ikke hukommelsen eller vanen til å huske å slå på for de programmene jeg faktisk vil høre. Siden jeg fikk mp3-spiller har jeg hørt en del på IT Conversations. Modellen deres er genial, og jeg skulle bare ønske Nrk kunne tilby for eksempel Hallo i uken og Språkteigen for nedlasting.

I det siste har jeg lyttet til flere av Halley Suitts Memory Lane-programmer og opptil flere utgaver av The Gillmor Gang, stort sett interessant alt sammen, selv om sistnevnte har en tendens til å trekke i langdrag. I det hele tatt er det noe med IT Conversations som minner meg om Radio Pollen på 80-tallet. Enkel produksjon, mye og ikke veldig godt strukturert prat, det er ikke alltid spesielt enkelt å holde styr på hvem som snakker, og det utføres ingen redigering å snakke om, selv når sendingene er i opptak og ikke direkte. Dette er bloggsfærens og IT-bransjens “lokalradio”, som nok også nyter godt av noe av den ekstra tålmodigheten som gjerne blir en lokalradio til del, fordi en tross alt kommer fra det samme stedet, snakker den samme dialekten og vet at ingen av oss strengt tatt er altfor profesjonelle på dette. Halley Suitts fnisete stil ville neppe passert i P2, men i dette småprataktige formatet hvor hun likevel får folk som Joi Ito og David Weinberger til å drøfte interessante problemstillinger, fungerer det faktisk.

Categories
Media Språk

Bra nok for barneskolen?!

“Sterke reaksjoner på Stortinget”, skriver Aftenposten om oppfølgingen av det tvilsomme undervisningsmateriellet om afrikansk kultur som brukes på Politihøgskolen. Men sterke og sterke:
– Det er mulig fremstillingsmåten passer på barnetrinnet, men når det undervises på høyskolenivå bør man forvente et mer nyansert bilde, sier Einar Holstad i Kr.F.
Ja, det var voldsomt, er det ikke så du hører ham tordne?

I Aftenpostens egen lille sitatsamling fra materiellet det gjelder, står det blant annet:
Etterforskning mot afrikanere kan til tider være en sann prøvelse av dimensjoner. Man skal ha svært god tålmodighet, langsiktig planlegging og godt magemål for å sette i gang og etterforske et afrikansk miljø. En kan fort tro at afrikanere er lystløgnere og det som verre er.
Innholdet er pinlig nok, i tillegg er språket miserabelt dårlig. Skulle denne “fremstillingsmåten” egne seg bedre på barnetrinnet? Dette kan da ikke høre hjemme i undervisningssystemet overhodet, og en så komplett mangel på kvalitetssikring, både innholdsmessig og språklig, er skremmende. Holstads reaksjon virker snarere unnvikende enn sterk på meg.