Søndagsmiddag på den somaliske restauranten i Urtegata er et smart trekk etter en kjølig søndagstur, lærte vi i dag. Deilig mat, rause porsjoner, lave priser og hyggelig betjening i trivelige lokaler med løvemalerier på veggene. Maten var mildere enn antatt, bortsett fra sausen vi fikk ved siden av, som var sur og sterk på håret-begynner-å-løsne-i-nakken-måten. Det er årevis siden jeg sist spiste somalisk ris, og jeg hadde helt glemt hvor godt det er.
En varm anbefaling på en kald dag.
“Overraskende søt”, heter det i reklamen for nye Farris Pluss “Pære Sitronmelisse + Ginseng” og “Grapefrukt Lime + Guarana” (hvor det ble av norske regler for komma og stor forbokstav, vites ikke, men David Toska var sikkert involvert der også).
“Overraskende” er ett ord, “forj…” var et annet som falt meg inn da noen uten advarsel lurte på meg et glass kvasi-farris her om dagen. Saft uten farge-variantene pumpes ut fra Olden og Farris i stor stil for tida. Og jeg har bomma på det samme før, med Volvic med sitron og (skulle det vise seg) sukker, kjøpt i utlandet.
Jeg skjønner at det ser mer naturlig ut enn brus og at det er hele poenget. Men det er jo ikke noe mer naturlig, så litt kunstig fargestoff ville definitivt gjort det lettere å holde seg unna for de av oss som vil ha vann uten fruktose, aspartam eller sukker. En lett fluorescerende grønn à la Grans Tropo slår meg som passende for “Pære Sitronmelisse + Ginseng”.
I was just really very hungry anbefaler Hungry Planet: What the World Eats, som høres ut som den perfekte blanding av bilder, oppskrifter på grilla marsvin og interessante statistiske fakta om mat og spising verden over. Jeg visste for eksempel ikke at Grønland ennå ikke har en McDonald’s. Hvor lenge kan det få lov å vare?