Categories
Film&tv Litteratur

A little bit away from where you’re at

Sublimating yourself to a story is sort of the opposite of the Quentin Tarantino school. When I watched “Kill Bill,” it was like sitting next to Quentin Tarantino and having him go, “Alright, cool! Check out my music that I love!”

Hee — jeg har faktisk ikke sett Kill Bill, men nå vet jeg neimen ikke om jeg trenger heller. Litt som med Brokeback Mountain på kaninmåten 🙂 (via Hans Petter)

Sitatet øverst er av Joss Whedon (en liten stund siden jeg har drevet Joss-pushing nå, er det ikke?) i et intervju mest om tegneserier, inklusive et “Buffy sesong 8”-tegneserieprosjekt under planlegging, som er spennende nyheter for buffofile. Whedon avslører også den eneste sjangeren han ikke er interessert i å jobbe med:

BENDIS: What’s the trouble with sensitive family drama?

WHEDON: I don’t know what the structure should be. I never studied writing. So genre lends me certain crutches or signposts. Here, they’ve gotta sing, they’ve gotta be scared, they gotta have action. I just saw a great production of “All My Sons” and I was like, “Oh yeah. That’s the way you’d do [drama].” The way the stories and revelations come out about the family. Besides the fact that I don’t know structure, I like to be one step removed. I like the fantasy or the singing or something that takes you a little bit away from where you’re at. Because I don’t want to write about me. I mean, I’m in there obviously, but I want to make that more general. I want that to be more universal as opposed to, “I’m 40. I’m writing. I’m boring and depressed.” I mean, it’s like, “Great. That’s a fascinating story… buddy.”

“something that takes you a little bit away from where you’re at” — det er da et godt credo.

(Via Whedonesque)

Categories
Bibliotek Blogging Litteratur Osloboer

Rabbinerens katt og andre lesegleder

Jeg har blitt en veldig trofast bruker av Deichmans Grünerløkka-filial. Den er ikke så stor, men den er fantastisk hyggelig, ligger fint til i vår del av byen, og ikke minst ligger det utmerkede serieteket i andre etasje.

I dag skal jeg levere tilbake fabelaktige The Rabbi’s Cat, en nydelig grafisk roman fra 30-tallets Algerie, som ifølge serietekaren kommer på norsk i løpet av året. Anbefales på det varmeste, uansett språk.

Classic library bookmark Selv om utvalget på Grünerløkka ikke er enormt, er det verdens smaleste sak å bestille fra Deichmans store magasin via nettet og plukke boka opp i sin egen filial. Nylig lånte jeg ei bok fra tidlig 1900-tall, som var utstyrt med Deichman-bokmerke i snor fra bokryggen. En tradisjon jeg synes godt kunne tas opp igjen, gjerne med gjenopptrykk av dette fine, gamle bokmerket med formaninger om å skåne bøkene fra smudsige hænder. Nå som en ikke lenger fester kortlommer med Udtog af Reglementet på omslaget, mener jeg.

På bloggfronten er min ferskeste leseglede Read Roger, en fremragende såpekasse for barnelitteraturmagasinredaktør (puh!) Roger Sutton. Gode kommentatorer har han også, og det vet en jo å sette pris på 🙂

Categories
Litteratur

Kunsten å redigere

Macauley Culkin, 25 og et halvt, har gitt ut bok, til ganske så ødeleggende kritikker:

Culkin’s debut kicks off with a five-question pop quiz meant to weed out any readers not quite up to snuff. Those who fail the quiz, Culkin writes, will not be allowed to go on. Reader, if you know what’s good for you, you will fail the quiz.

Så hva gjør en når en trenger et skrytesitat til en helsides annonse for makkverket? Jo, tar den minst dårlige anmeldelsen og redigerer den ned til:

Well-written… complicated… a guilty pleasure

Skulle noen være i stand til å gjette hva ellipsene står for, ping meg, så skal du få fylle ut noen lottokuponger på mine vegne 🙂

(Via Darren Barefoot.)