I tillegg til å være høyaktuell i anledning dagen som sitat fra en av de klassiske kvinnekampsangene med litt haltende rim og rytme, er tittelen på denne bloggpostingen et klokkeklart uttrykk for hva jeg har lyst til å stikke fingrene i ørene og si når jeg hører hva enkelte med XX-kromosomer klarer å lire av seg.
I år var det Kristin Spitznogle som leverte da man trengte noe “utfordrende” i anledning kvinnedagen. Denne gang ikke brannfakler som at det er kjedelig å gå i tog og at det må være lov å være for både likestilling og leppestift. Nei, se hvor langt kvinnefrigjøringen virkelig har kommet. Så langt at en kvinne som blir slått, kanskje bør revurdere å være the bigger person:
Det ligger en menneskelighet i at man kan miste kontrollen over seg selv. Vold fødes ofte av en følelse av angst eller avmakt i en presset situasjon. Det første slaget kan tilgis. Det ligger både styrke, kjærlighet og raushet i å tilgi dersom det hos den som slo foreligger en vilje og evne til å endre den destruktive atferden.
Skavise, å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig — gammelt jungelordtak som sikkert henger på mange kjøleskap. Men å slå kan også være dødelig, og døde kjærester tilgir ikke. Det tror jeg ikke henger på fullt så mange kjøleskap. Spitznogle uttalte seg til VG, som ikke har lagt saken på nettet, antakelig fordi dette skulle selge papir, så jeg har sitatene fra Se og Hør på nett, som også har fått oppfølgingskommentarer fra Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet. Jeg håper virkelig VG gjorde noe liknende og ikke lot Spitznogles filosoferinger stå uimotsagte. Smaadahl tror Spitznogles utsagn kan påvirke kvinner som mishandles i en uheldig retning.
Og jeg tror på kvinnevoldseksperten. Altså, hvis det første slaget kan tilgis, skal man altså la seg slå minst to ganger før man går. Man skal vise sin styrke, kjærlighet og raushet i gult og blått. I beste fall. Noen får kanskje vise hvor rause og kjærlige de er med en gips?
Neste åttende mars håper jeg noen kan si noe sterkt kritisk om feminister og barbering og sminke igjen. Hvem hadde trodd at jeg skulle savne det rælet?
God kvinnedag ønskes alle!
