Enhver litteraturlesning i skolen kan bare bli bruddstykker. Det må da bli lærebokens opgave å vise den sammenheng hvor bruddstykkene hører hjemme. I min fremstilling har jeg ansett det som mitt viktigste mål å peke på denne sammenheng (…) Ut fra det synspunkt at det er sammenhengen mere enn boktitlene det gjelder, har jeg uten videre sløifet enkelte navn som pleier å paradere i lærebøkene, men som har mindre betydning for den hele litterære sammenheng.
I dag har vi vært i Tvedestrand, som nettopp er blitt Norges andre bokby. I et av antikvariatene der fant jeg Herman Ruges Norsk litteraturhistorie for gymnasiet fra 1925, og sitatet over er fra forordet. Jeg er svak for gamle husmorbøker og lærebøker og klarte ikke gå forbi denne. Bokbyideen er god, jeg håper virkelig de får det til å fungere i Tvedestrand. Men i tillegg til alle bokhandlene burde kanskje litt flere tenkt på hvor sulten og tørst en kan bli av å gå og se på bøker. Å finne et sted å spise middag, var nemlig ingen smal sak, men vi endte på bryggerestauranten Loggen, og deres hjemmelagde hamburger kan trygt anbefales 🙂
Spør dr. Ost
CheeseNet har vært på veven siden 95, men det var først med gårsdagens Researchbuzz at jeg ble oppmerksom på dette osteelskerens nett-Mekka. Ikke minst fortjener spalten med det fabelaktige navnet “Ask Dr. Cheese” større berømmelse. Seriøse svar med glimt i øyet ser ut til å være stilen: “hell hath no fury like a cold, rubbery piece of Cheddar-covered pizza”.
Hør, hør. Og med det er det godt mulig, men slett ikke sikkert, at jeg tar to ukers bloggferie 🙂
Mens jeg venter på en Linux-driver for wifikortet til min fortsatt ganske nye og temmelig snasne Ibm Thinkpad, lever jeg med Windows xp. Har hatt noen blåskjermer og må venne meg til at jeg har bruk for virusprogramvare, ellers går det stort sett tålig greit. Men altså: Jeg har sett noen morsomme oversettelser i åpen kildekode-programmer der jobben er gjort frivillig. I Microsoft antar jeg det er godt betalte mennesker som har oversett den vidunderlige “Dette kan ta et pat minutter” (filopprydding) og ikke minst tilbudet om å gjøre “fine filer og mapper” private da jeg la passord på brukerkontoen min. Det skulle trolig stått “dine”, men i grunnen setter jeg pris på den utilsiktede anerkjennelsen av kvaliteten på filene mine 🙂 Takk til Microsoft for den.