Author: Jorunn

Categories
Mat

Smak

Visste du at det er smakens uke? Det hadde nok ikke jeg visst, heller, hvis jeg ikke hadde fulgt RSSen fra regjeringen.no via Twitter.

Smakens uke gir matglede
Smak er essensielt for matglede og nysgjerrighet rundt mat. Landbruks- og matdepartementet iverksetter Smakens uke for å øke bevisstheten rundt matglede. Smakens uke er en årlig begivenhet

I dag hadde jeg middagsbesøk av noen som ikke spiser rødt kjøtt. Jeg måtte handle på Bunnpris, som ikke akkurat utmerker seg med utvalg på god fisk og fugl, og endte med å gå for kyllingkjøttdeig fra Den stolte hane. Jeg tror kanskje jeg har prøvd samme produkt én gang før — men da kan jeg umulig ha lest på pakka. Jeg syntes det var et sted mellom ironisk og trist at jeg skulle lese følgende fallitterklæring på et ferskvareprodukt samme dag som jeg leste om “Smakens uke”:

Fordelen med noe som ikke smaker så mye i utgangspunktet, er at det tar opp mye god smak.

Kyllingkjøttbollene mine ble ålreite, de, men det måtte utvilsomt litt tilsetning til. Jeg synes først og fremst tingenes tilstand er ganske traurig når kyllingkjøtt markedsføres som smakløst.

Takk og lov for at vi i Stange og Holte har fått produsenter som selger fugl det smaker av, selv om tilgjengeligheten er varierende. Jeg håper bare de klarer å utvide i et marked der “smakløst” tydeligvis er i ferd med å bli en hedersbetegnelse …

Categories
Katt

Katzenjammer

Pus tar knekken på lokal natur, melder Aftenposten, i en relativt kort artikkel som likevel rekker å oppsummere en hel masse. Litt for mye, etter mitt skjønn. Men slik jeg forstår det, er dette den egentlige nyheten:

Mattilsynet ønsker oversikt over katter og vil innføre obligatorisk merking og katteregister.

– Målet er å få en bedre kattevelferd. Vi ønsker færre husløse katter, sier seniorrådgiver Vigdis Finstad i Mattilsynet.

Som kattevenn synes jeg dette er en god ting. Jeg kan ikke skjønne annet enn at obligatorisk registrering blant annet bør gjøre det vanskeligere å dumpe katten når det nærmer seg ferie, stygge historier vi hører år etter år når det går mot sommer. Å få bedre oversikt over landets katter må da generelt også være av det gode. Det finnes nemlig altfor få tall, og dette påpekes i artikkelen av Norsk zoologisk forening — noe som likevel ikke hindrer Aftenposten i å la andre kaste rundt seg med tenkte tall:

Norsk ornitologisk forening er også svært opptatt av katter og jakt.

–Et anslag er at det er over 500000 katter i Norge. Om disse dreper ti småfugl hver hvert år, så forsvinner det fem millioner fugl fra norsk natur årlig. Det er skremmende, sier organisasjonssekretær Morten Ree.

Ja, det var skremmende mange antakelser og anslag på én gang. Med i anslaget er forresten ikke det faktum at en del av landets katter allerede holdes innendørs — hvor mange vet vi ikke, siden vi altså mangler tall. Men innendørs fanges det som kjent relativt lite småfugl, med mulig unntak for en og annen undulat.

Organisasjonene har flere forslag til hva som kan gjøres for å redde småfugl fra katter:

– I England foreslår ornitologene at alle katter skal få bjelle. Dette støtter vi fullt ut. Alle småfugler vil da vite hvor pus befinner [s]eg, sier Morten Ree.

Har norske og britiske ornitologer gjort hjemmeleksene sine? Som eier av to katter med bjeller på, kan jeg konstatere at de ikke hindres i å jakte på verken mus eller fugl. Det begrenser antakelig suksessraten noe, og kan sagtens være et godt tiltak, men å tro at det eliminerer risikoen for fugl, er å undervurdere pus og overvurdere småfuglene.

Forslag om innetvang og båndtvang er også på bordet hos organisasjonene. Sistnevnte er vel verdt en god fnis for alle som har prøvd å gå tur med huskatt i bånd. Førstnevnte får meg til å undres hva som ville skje med landets mus- og rottebestand om alle katter skulle holdes inne; jeg merker meg at denne delen av den “lokal naturen” får lite omtale i artikkelen. Men det er dette punktet som virkelig får meg til å stusse:

En aktuell diskusjon er også om man bør klippe kattenes klør.

Utfra plassering i artikkelen tror jeg det menes at dette er en aktuell diskusjon i Norsk zoologisk forening, men det gjøres ikke klart. Det er i hvert fall å anta at dette forslaget om dyremishandling ikke kommer fra Mattilsynet. Jeg synes det er ille nok at det øyensynlig kommer fra en organisasjon som foregir å være opptatt av dyrevelferd.

Men det er generelt ingenting i artikkelen som tyder på at disse tiltakene vurderes aktivt av myndighetene.
Det virker i det hele tatt på meg som om alt Mattilsynet foreløpig har sagt, er at de vil ha tvungen registrering, flere tall på bordet, og at de har et mål om færre løskatter. Og det er det vanskelig å slå poten av dem for.

Wild duck chase
Bykatt Ada på (fullstendig mislykket) andejakt

Categories
Litteratur Teknologi

En leseplatekonvertitt står fram

(Kryssposta til Eiriks forfatterblogg)

Jeg er skjermleser.

Jeg har bærbar pc med i sofaen og savner aldri papiraviser — med et mulig unntak for Dagbladets lørdagskryssord. Så lenge jeg sitter godt og teksten er interessant og redigert, har jeg ingenting imot å lese langt på skjerm.

Selv om jeg har fulgt e-bokutviklinga siden tidlig 2000-tall, har jeg ikke lest på leseplate før i sommer. En og annen tittel har blitt lest på pc, på mobiltelefon og på min gamle Psion 5mx, men Psion har gått ut på dato, mobilen er i minste laget å lese på, og pcen blir fort for stor, særlig på tur.

Likevel har jeg ikke vært overbevist om behovet for leseplate som egen dings, og flommen av små og lette bærbare gjorde meg ikke mindre skeptisk. Men jeg er nå engang gift med en leseplateentusiast, så da vi fikk to nye leseplater til låns, gikk jeg med på et eksperiment. På ferie i sommer hadde vi med to leseplater som eneste lektyre utover reiseguiden.

Det gode

Størrelsen er viktig. Leseplata får plass i lokket på kameraveska, som er min faste håndbagasje på tur. Den er mye mindre og lettere enn selv en liten pc, og den gir meg større valgfrihet i sitte- og liggestillinger enn en pc gjør, noe nakke og skuldrer setter stor pris på.

Lesekontrasten er god. PRS-700 har trykkfølsom skjerm med litt for mye refleks i, men er fortsatt god å lese på. Og sammenliknet med crappy paperbackkvalitet, som ofte er alternativet, er leseplata faktisk bedre enn papir.

Skriften er så stor som du trenger. Jeg har relativt godt syn, men synes det er rett så behagelig å kunne justere opp skriftstørrelsen, særlig når jeg begynner å bli trøtt.

Du har alltid lesestoff. Jeg hadde med meg 30-40 titler, inklusive noen artikkel-pdfer og håndbøker, og det var plass til mye mer på minnekortet. Jeg gikk lei av utvalget mitt på et tidspunkt, men jeg gikk ikke tom.

E-bøker eter ikke hyllemetre. Ikke bare slapp vi i år kilovis med litteratur i bagasjen, feriestorlesere som vi er, men vi slapp å ta stilling til hvor mange av dem som skulle få plass i allerede overfylte hyller da vi kom hjem.

Det dårlige

Brukergrensesnittene er klønete. Jeg er ikke overbegeistret for brukergrensesnittet på verken PRS-505 eller PRS-700. Trykkfølsom skjerm er riktig og viktig etter min mening, særlig for å kunne navigere raskt i lister og markere og lagre sitater, men jeg fikk ikke til å bla riktig ved hjelp av skjermen. Bla-knappene er dessuten små og til dels kluntete plassert. Jeg ble vant til det, men spesielt imponerende for en dings som egentlig har blaing som hovedfunksjon, er det ikke.

Utvalget er for dårlig. Ikke et problem med leseplatene, men det er altfor få nyere titler der ute i e-bokformat, og kvaliteten på formatteringen er for variabel. På norsk er det penibelt lite utvalg, uansett format.

Du trenger fortsatt en lyskilde. PRS-700 har riktignok innebygd leselys langs kantene, men slår du det på, går batterilevetida rett til bunns.

Det grusomme

DRM gir horrible administrasjonsløsninger. For å holde styr på tekstene på leseplata jeg har brukt, trenger jeg et par forskjellige programmer — Adobe Digital Editions for alt med Adobe-DRM, åpen kildekode-programmet Calibre for resten. DRM-fri pdf kan lastes rett over, men da er man oppe i tre varianter. Jeg ville helst hatt biblioteket mitt på ett sted.

ADE er også såpass opphengt i validering at jeg ikke kan kjøpe og laste ned e-bøker til min maskin og overføre til leseplata hvis den allerede er knytta til Eiriks maskin og ADE-konto.

Konklusjonen så langt

I jobbsammenheng kunne leseplata allerede ha spart mange og lange utskrifter jeg har tatt for å få med meg en rapport på bussen, eller bare for å kunne skifte lesestilling. Slike dokumenter er perfekt leseplatemat, ikke minst når man har trykkfølsom skjerm og mulighet til understrekning. Jeg har ikke testa eksport av understrekede sitater ennå, men ser for meg at det i hvert fall kan bli veldig nyttig.

Så ja, jeg er nyfrelst. Selv om jeg ser fram til bedre brukergrensesnitt og administrasjonsprogrammer, er selve leseopplevelsen riktig god. Innholdsmessig kan det selvfølgelig bare bli bedre, men det er allerede mer enn nok der ute allerede til at jeg er overbevist om at jeg vil ha min egen leseplate — om ikke av denne generasjonen, så i hvert fall den neste.