Mer om kvinner og Linux

Eira mener at Marit og jeg ikke tilstrekkelig problematiserte “HOWTO Encourage Women in Linux”, som jeg blogga tidligere i dag. Hun mener dette først og fremst dreier seg om at kvinner må skifte innstilling, ikke at typiske mannemiljøer må endre seg for å egne seg bedre for begge kjønn.

Det falt meg ikke inn da jeg blogga dette, og jeg synes fortsatt ikke jeg ser at noen har sagt at dette er et problem bare menn må ta i tu med. Det gir seg selv. Faktisk synes jeg det er Eira som forenkler når hun ser ut til å legge hele ansvaret på kvinner i miljøene — det er bare å anlegge en holdning som likner mer på mennenes, så går det bra. Hvorfor må deres holdning nødvendigvis være normen? Jeg tror det ekskluderer ikke bare mange kvinner, men også en del menn.

Det kan sies mye om (noen) kvinners undervurdering av seg selv, og den er sikkert en del av problemet, men å gjøre den til hele problemet, er å lukke øynene for at sjåvinisme i det hele tatt eksisterer i slike sammenhenger, og som Eira selv har omtalt, gjør den jo faktisk det.

Noen ganger klør jeg meg hardt i hodet over hvordan feminisme ble et skjellsord. Som jeg var inne på tidligere i dag, HOWTOen er alt annet enn vitenskapelig, og den er forenklende og generaliserende, men den er skrevet i fellesskap av kvinner som alle har erfart sjåvinisme i Linux-miljøet — men som, såvidt jeg har skjønt, ikke har stukket av med halen mellom beina, men har blitt der og gjort sitt for at det skal bli et bedre miljø å være i for kvinner. Gjemmer de seg bak “en mur av misforstått feminisme”, fattige på selvtillit og sosial kompetanse? Eller ønsker de rett og slett å aksepteres på noe som likner mer på deres egne premisser? Jeg holder en stor knapp på det siste, og jeg beundrer dem for at de tok kampen.