Teknologirådets ekspertgruppe for programvarepolitikk har avlagt rapport, og den virker solid. Åpne standarder og motstand mot programvarepatenter er hovedsaker. Det er å håpe at den blir lest med interesse, helst av litt flere enn de vanlige mistenkte i slike sammenhenger. Partiene kunne for eksempel godt komme mer på banen i slike spørsmål.
Nå var det ikke så mye overraskende lesning i selve rapporten, så da jeg så at det fantes en mindretallsuttalelse som var mindre bastant i spørsmålet om åpne standarder, bestemte jeg meg i åpenhetens ånd for å ta sjansen på å se ting fra en økonoms synsvinkel. Mindretallet består nemlig av én person, og Lars Sørgard gir uttrykk for sin oppfatning i et arbeidsnotat (PDF). Som sagt var jeg innstilt på å være åpen, og jeg klarte meg et stykke.
Doc er utviklet som et dokumentformat som benyttes av en rekke brukere ved tekstbehandling av skriftlige dokumenter. Det er blitt et dokumentformat som utvilsomt verdsettes av en rekke brukere, og de fleste – ikke alle – vil hevde at dokumentformatet har gode lese- og skriveegenskaper. En naturlig årsak til at Doc fungerer på en tilfredsstillende måte for mange brukere er nettopp det faktum at Doc er en lukket standard hvor en aktør har mulighet til å utvikle produktet. Sett i et slikt perspektiv illustrerer det hvordan en lukket standard kan bidra til kontinuerlig produktutvikling.
Er det noen andre som ser hvor den naturlige årsakssammenhengen er forklart her, som kan oversette det for meg? Jeg ser den ikke. Sørgard konkluderer også med at en insistering på åpne standarder “åpenbart [vil] føre til mindre innovasjon totalt sett”, uten at jeg ser noe klart belegg for dette heller i notatet hans. At Microsoft ikke ville kunnet utvikle seg på samme måten som det har om et slikt krav forelå for 20 år siden, kan jeg si meg enig i, men jeg ser det ikke bevist at alternativet er noen skrekkvisjon.
Sørgard snakker om å kaste barnet ut med badevannet fordi et krav om åpne standarder i det offentlige i norsk sammenheng bare vil ramme brukere som må gi slipp på programvare de er godt fornøyde med, uten at det får konsekvenser for MS. “Lille Norge kan vanskelig tenkes å ha noen effekt på Microsofts samlede innovasjon”, skriver han. Men han nevner selv, litt lenger ute i notatet, at oversettelsen av OpenOffice til nynorsk var nok til å skremme en tilsvarende ut av MS. Om store, offentlige kunder som den norske staten kom med forlangender som gjaldt formater, er det ikke grunn til å tro at Microsoft ville gjøre mer enn å heve et øyebryn?
For ordens skyld: Jeg er i stand til å lese ut av Sørgards arbeidsnotat at han har et nyansert syn på åpne standarder og aldeles ikke ønsker fritt spillerom for Microsoft. Men jeg følger ikke resonnementene hans om lukka formater som forutsetning for innovasjon.
Det skal innrømmes at jeg også ble litt irritert over at det er umulig å kopiere fra notatet hans, så jeg måtte skrive sitatet over manuelt av fra PDF-fila. Derimot går det helt greit å kopiere fra flertallets uttalelse, som dermed ikke bare er sitatverdig, men også sitérbar 🙂