Fin grafisk framstilling av Unix-historien. Fungerer best med brei skjerm og/eller nettleser som kan tilpasse sider til skjermbredden đ (via Claudio)
Category: Teknologi
-
Selvkritikk uten selv
… blir ikke helt det samme. Eirik har vĂŠrt inne pĂ„ Dagbladets nylige nettdebattkvaler, og hvordan nettavisa ser ut til bevisst Ă„ fiske etter heftige debatter for sĂ„ Ă„ fĂ„ mild panikk og trekke ut pluggen, i stedet for Ă„ framstĂ„ som en faktisk redigerende instans i sine egne kommentarer, som ville vĂŠre passende for en publikasjon som driver under redaktĂžrplakaten.
NÄ ser Dagbladet kritisk pÄ kommentaropplegget sitt, men sÊrlig mye selvkritikk er det vel ikke Ä spore, snarere klarer db.no-redaktÞr Esten O. SÊther i intervju med journalisten.no fÞrst og fremst Ä klappe seg selv og sine pÄ ryggen:
– Det som i verste fall kan skje er at vi mĂ„ gi opp det demokratiske eksperiment som nettsamtalen er, og vende tilbake til den redigerte versjonen som vi kjenner fra papiravisene. De som poster de mest ekstreme innleggene har fĂ„tt et fripass til nĂ„, men det kan vise seg at de Ăždelegger for sin egen mulighet til Ă„ diskutere Ă„pent, sier SĂŠther.
Problemet er altsĂ„ ikke de spesifikke lĂžsningene dagbladet.no har valgt eller mangelen pĂ„ fornuftig kontroll, men det generelle mediet “nettsamtalen”, som i seg selv er demokratisk eksperimenterende — et under at ikke alle som gir seg inn pĂ„ eksperimentet fĂ„r penger fra Fritt Ord, egentlig. Ekstremistene har “fĂ„tt et fripass” — merk passivformen, her er det ikke dagbla som gir, men gĂŠrningene som fĂ„r, og jammen tok de ikke hele armen og Ăždela for seg selv.
Anne Aasheim sa nettopp pĂ„ Dagsrevyen at hun har ambisjoner om Ă„ gjĂžre Dagbladet til en viktigere avis enn dagens forsideoppslag om Knut Haaviks nabokrangel kan gi inntrykk av. Modig ville hun ogsĂ„ ha avisa. Det er lenge siden jeg frivillig betalte penger for et papirdagbla til meg selv, og om jeg ikke leser nettutgaven pĂ„ en dag eller fjorten, er det ikke mye jeg fĂžler jeg gĂ„r glipp av. Selv om dagbla skal ha honnĂžr for Ă„ gĂ„ ut og innrĂžmme at de har et problem med rasistisk svineri i kommentarene, er veien tilbake til “viktig” og “modig” relativt lang i denne nĂ„ bare sporadiske leserens Ăžyne.
-
Rabbinerens katt og andre lesegleder
Jeg har blitt en veldig trofast bruker av Deichmans GrĂŒnerlĂžkka-filial. Den er ikke sĂ„ stor, men den er fantastisk hyggelig, ligger fint til i vĂ„r del av byen, og ikke minst ligger det utmerkede serieteket i andre etasje.
I dag skal jeg levere tilbake fabelaktige The Rabbi’s Cat, en nydelig grafisk roman fra 30-tallets Algerie, som ifĂžlge serietekaren kommer pĂ„ norsk i lĂžpet av Ă„ret. Anbefales pĂ„ det varmeste, uansett sprĂ„k.
Selv om utvalget pĂ„ GrĂŒnerlĂžkka ikke er enormt, er det verdens smaleste sak Ă„ bestille fra Deichmans store magasin via nettet og plukke boka opp i sin egen filial. Nylig lĂ„nte jeg ei bok fra tidlig 1900-tall, som var utstyrt med Deichman-bokmerke i snor fra bokryggen. En tradisjon jeg synes godt kunne tas opp igjen, gjerne med gjenopptrykk av dette fine, gamle bokmerket med formaninger om Ă„ skĂ„ne bĂžkene fra smudsige hĂŠnder. NĂ„ som en ikke lenger fester kortlommer med Udtog af Reglementet pĂ„ omslaget, mener jeg.PĂ„ bloggfronten er min ferskeste leseglede Read Roger, en fremragende sĂ„pekasse for barnelitteraturmagasinredaktĂžr (puh!) Roger Sutton. Gode kommentatorer har han ogsĂ„, og det vet en jo Ă„ sette pris pĂ„ đ