Fin grafisk framstilling av Unix-historien. Fungerer best med brei skjerm og/eller nettleser som kan tilpasse sider til skjermbredden 🙂 (via Claudio)
Categories
Category: Teknologi
… blir ikke helt det samme. Eirik har vært inne på Dagbladets nylige nettdebattkvaler, og hvordan nettavisa ser ut til bevisst å fiske etter heftige debatter for så å få mild panikk og trekke ut pluggen, i stedet for å framstå som en faktisk redigerende instans i sine egne kommentarer, som ville være passende for en publikasjon som driver under redaktørplakaten.
Nå ser Dagbladet kritisk på kommentaropplegget sitt, men særlig mye selvkritikk er det vel ikke å spore, snarere klarer db.no-redaktør Esten O. Sæther i intervju med journalisten.no først og fremst å klappe seg selv og sine på ryggen:
– Det som i verste fall kan skje er at vi må gi opp det demokratiske eksperiment som nettsamtalen er, og vende tilbake til den redigerte versjonen som vi kjenner fra papiravisene. De som poster de mest ekstreme innleggene har fått et fripass til nå, men det kan vise seg at de ødelegger for sin egen mulighet til å diskutere åpent, sier Sæther.
Problemet er altså ikke de spesifikke løsningene dagbladet.no har valgt eller mangelen på fornuftig kontroll, men det generelle mediet “nettsamtalen”, som i seg selv er demokratisk eksperimenterende — et under at ikke alle som gir seg inn på eksperimentet får penger fra Fritt Ord, egentlig. Ekstremistene har “fått et fripass” — merk passivformen, her er det ikke dagbla som gir, men gærningene som får, og jammen tok de ikke hele armen og ødela for seg selv.
Anne Aasheim sa nettopp på Dagsrevyen at hun har ambisjoner om å gjøre Dagbladet til en viktigere avis enn dagens forsideoppslag om Knut Haaviks nabokrangel kan gi inntrykk av. Modig ville hun også ha avisa. Det er lenge siden jeg frivillig betalte penger for et papirdagbla til meg selv, og om jeg ikke leser nettutgaven på en dag eller fjorten, er det ikke mye jeg føler jeg går glipp av. Selv om dagbla skal ha honnør for å gå ut og innrømme at de har et problem med rasistisk svineri i kommentarene, er veien tilbake til “viktig” og “modig” relativt lang i denne nå bare sporadiske leserens øyne.
Jeg har blitt en veldig trofast bruker av Deichmans Grünerløkka-filial. Den er ikke så stor, men den er fantastisk hyggelig, ligger fint til i vår del av byen, og ikke minst ligger det utmerkede serieteket i andre etasje.
I dag skal jeg levere tilbake fabelaktige The Rabbi’s Cat, en nydelig grafisk roman fra 30-tallets Algerie, som ifølge serietekaren kommer på norsk i løpet av året. Anbefales på det varmeste, uansett språk.
Selv om utvalget på Grünerløkka ikke er enormt, er det verdens smaleste sak å bestille fra Deichmans store magasin via nettet og plukke boka opp i sin egen filial. Nylig lånte jeg ei bok fra tidlig 1900-tall, som var utstyrt med Deichman-bokmerke i snor fra bokryggen. En tradisjon jeg synes godt kunne tas opp igjen, gjerne med gjenopptrykk av dette fine, gamle bokmerket med formaninger om å skåne bøkene fra smudsige hænder. Nå som en ikke lenger fester kortlommer med Udtog af Reglementet på omslaget, mener jeg.
På bloggfronten er min ferskeste leseglede Read Roger, en fremragende såpekasse for barnelitteraturmagasinredaktør (puh!) Roger Sutton. Gode kommentatorer har han også, og det vet en jo å sette pris på 🙂