Til forlystelse for dem som måtte ha begynt å få alt pratet om Web 2.0 sittende fast et sted i halsen:
Web Two Point Oh! firmagenerator har hjulpet meg i gang. Min nye geskjeft skal hete Triponowy og tilby “tag-based collaborative document editing via email invite *only*”
Dynamisk-poetisk buzzhyllest til Web 2.0. Social is the new push!
Jeremy Wagstaff bringer en fin historie om sekretæren Kim Min Jung, som er dødelig sjenert når hun snakker med folk ansikt til ansikt, men har stor suksess med et nettsted hvor hun kommenterer tv og film.
In South Korea, centuries of patriarchal Confucian tradition have taught women to be deferential and reserved. But the country is also one of the most technologically advanced in the world, creating opportunities for women to freely express themselves in ways not yet seen in many other Asian societies.
Den nye Telenor-reklamen med Rødhette og ulven har irritert meg heftig i det siste. I morges gikk jeg så inn på telenorsidene for å finne ut hva denne barnesikringa deres går ut på. Og for én gangs skyld virker den faktiske tjenesten langt mer fornuftig enn reklamen tyder på. Reklamen er, såvidt jeg kan skjønne, ganske villedende.
Premisset i reklamefilmen er at lille Rødhette er ute og går i skogen, kommer til et ukjent veikryss og havner på farlige stier. Ulven nærmer seg, men før Rødhette har oppdaget at han er der, faller et bur fra himmelen ned over ulven. Lykkelig uvitende om at fare har eksistert, kan Rødhette svinse videre.
Dette har altså provosert meg ganske grundig. Det lukter upålitelige filtre med mystiske svartelister lang vei. Men så er det tydeligvis ikke det Telenor nå tilbyr. Derimot ser det ut til primært å være en hvitelisteløsning, som må antas å være beregna på de yngste barna. Og det er jo slett ikke dumt, særlig ikke om det, som Telenor sier på sidene sine, er lagt opp til at foreldrene og barna sammen kan sette opp hvitelistene. Ingen Cyberpatrol-bur fra himmelen, ikke et fullstendig uvitende barn eller foreldre som ikke behøver å følge med.
Også Microsoft oppmuntrer til å engasjere seg i barnas nettbruk, og selv om det er lett å se det komiske i deres gaid til 1337 sp34k, er det (som også Ars Technica påpeker), i hvert fall en anerkjennelse av at foreldre trenger kunnskap om nettkultur.
Det er mulig jeg innbiller meg ting, men jeg mener å se mindre tro på at en kombinasjon av lovverk og filterteknologi kan gi oss et barnesikra nett og mer insistering på at voksne i hjem og skole ikke kommer unna å sette seg inn i ungers teknologibruk. Jeg krysser fingrene.