Siden i forgårs er jeg eier av en Sony Ericsson T310. Skulle ønske jeg kunne si det var et veldig veloverveid og bevisst kjøp, men sannheten er at jeg lot meg styre av en tilbudsannonse og gikk til innkjøp halvt i svime av semesteroppgaveinnleveringsangst og veldig lei av min gamle mobil, som var veldig mett av dage.
Så det er først i etterkant at jeg har fullt ut skjønt det: Jeg har fått meg en ungdomstelefon. Den “voksne” forklaringa er at det var den rimeligste de hadde med modem, irda og e-postklient. Fjortisgledene jeg får med på kjøpet, er mms og polyfoniske ringetoner og, ikke minst: opptil flere spill. Nå er jeg jo litt fjortis, og til overmål driver jeg jo liksom og studerer dataspill for tida, så jeg syntes det hørtes riktig forlokkende ut. Etter å ha sett dem i sving, er jeg imidlertid glad jeg ikke betalte mer enn jeg gjorde. Gnurete og smått minner det nesten om sånne “bippespill” jeg aldri fikk på 80-tallet. Spørs om jeg kommer til å kjøpe ekstraspill til den med det første, nei. Uansett er jeg godt fornøyd med å ha et nytt leketøy å fikle med i ledige stunder, og som kollektivtrafikant har jeg en del av dem om dagen om jeg vil eller ei. Nå er det naturligvis ikke lov å bruke duppeditten på fly, men det har visst Malmø Aviation funnet løsningen på – de skal låne ut GameBoy Advance til alle passasjerer. Stilig.