Category: Språk

spektakulæ’r a1 (fr, av lat. spectaculum ‘skuespill’) oppsiktsvekkende, iøynefallende en s- forestilling (Bokmålsordboka)

Jeg er antakelig ikke den eneste som synes ordet “spektakulært” har blitt vel flittig brukt de siste åra, oftest i forbindelse med naturfenomener og storslagne arrangementer. Ordet deler latinsk opphav med det ellers utmerkede “spetakkel”, som er udelt negativt, mens “spektakulært” normalt sett er ment å ha en positiv valør.

I dag mener jeg Aftenposten har gitt ordet dødsstøtet. Foranledningen er den forferdelige saken fra Mexico der en sjåfør i kokainrus kjørte inn i et felt med syklister og drepte én av dem på stedet, mens flere ble hardt skadd. Aftenposten gjengir et bilde som er helt på kanten av hva man strengt tatt bør offentliggjøre, og de krediterer kilden som følger:

Det spektakulære bildet fra ulykken blir levert av Associated Press gjennom det spanske nyhetsbyrået EFE.

Jeg ble såpass opprørt da jeg så dette at jeg sendte journalisten en e-postmelding som blant annet inneholdt ordet “usmakelig”, men ellers var ganske diplomatisk — i hvert fall til meg å våre. Så langt står artikkelen uendret.

Kan vi bli enige om at dette allerede forslitte uttrykket nå kan tas ut av tjeneste, i hvert fall for en lengre periode, og aldeles ikke er nødvendig å trekke fram neste gang sola går bak en sky eller mer enn tre trompeter blåses i samtidig? Samtidig synes jeg vi pensjonerer “tanta” som betegnelse på Aftenposten en gang for alle. Det er en fornærmelse mot alle oss genuint tantete.

***

Hvilke(t) ord vil du pensjonere? Kom med forslag — det blir en lang sommer, og litt språkpirk kan bare friske opp.