Hittil har jeg bare visst om ett menneske i verden som bruker ordet “tyttebærtass”, eller rettere sagt “tyddebærtass”, som det fort blir på arendalsk: bestemora mi. Betydninga er vel noe i nærheten av “svekling”, gjerne i forbindelse med gift mannsperson, hvis jeg ikke tar feil. Så i dag fant jeg jammen ordet brukt i Computerworlds artikkel om Ikt-Norges misnøye med forslag om avgift på lagringsmedier.
– Det er ikke akkurat noen tyttebærtasser som vil ha avgift, men vi mener at vi har en meget god sak her, sier [Per Morten Hoff]. Ingen bøyningsformer av ordet gir treff i Google, men jeg finner god grunn til å tro at det finnes flere enn mommo og Per Morten Hoff som bruker ordet og liten grunn til å tro at de to har snakka sammen. Vet du om en tyttebærtassbruker?
Category: Språk
Apropos dannelse og snobberi
Hvis jeg får meg katt, har jeg funnet den perfekte gaven til den allerede: All the French Your Cat Will Ever Need .
Språksvake nordmenn
Det er begynt å bli et velkjent refreng at dalende interesse for realfag er et problem. Men det er ikke de eneste som mister elever og studenter, og det har statistikkene vist ei stund, selv om realfagene har fått mest spaltemeter og sendetid til nå (gjett to ganger om jeg er humanist ;).
I alle fall – nå er Eksportrådet på banen og etterlyser norske språkkunnskaper utover engelsk, skriver nrk.no:
følge daglig leder ved Europaprogrammet, Jon Bingen, er det ikke bare mangelen på språkkunnskaper en fare for handelen, men for Norges forhold til hele den europeiske politiske prosess som sådan.
Det har lenge forbausa meg hvor lite språkkunnskaper mange politikere slipper unna med, og det er altså ikke stort bedre i næringslivet. Flott at det blir tatt opp, jeg håper bare det kan bli debatt av dette også utenfor kulturnyhetene.