Categories
Media Programvare Språk

Teknologisk metaformos

Både itavisen og Aftenposten (i ny, redselsfull drakt) har artikler om Richard Stallman i dag. Han innledet på Javazone i går og skal altså foredra på et åpent møte i kveld. Aftenposten har et godt intervju (og et veldig godt bilde), itavisen fikk ikke noe intervju — sannsynligvis fordi redaktør Tore Neset har gjort seg upopulær blant mange åpen kildekode-tilhengere og noen av dem har rukket å snakke med Stallman først. Personlig tror jeg både de norske fantastene og Stallman hadde kommet bedre ut av dette om itavisen faktisk hadde fått intervjuet sitt. Nesets forholdsvis furtne artikkel har likevel minst én god observasjon som jeg, uten å ha vært på møtet, gjerne tar for god fisk:

Men når han ble spurt, var han derimot klar som et lys. Og betydelig lettere å forstå enn de øvrige, som både slet med engelsken og rotet seg inn et villnis av metaforer om biler, veier og sånt som ikke helt traff.

Gang på gang opplever jeg at velmenende teknologer/nerder som tror de skal gjøre et poeng klart, makter å rote det helt bort i hjelpeløse forsøk på å finne metaforer og sammenlikninger som oftest i beste fall blir haltende. Dette gjøres på alle sider av gjerdet — som når platebransjen forsøker å sammenlikne fildeling med å rappe cd-plater i butikken, eller når Kristelig folkepartis familie- og kulturministre insisterer på at denne internetten som er så skummel at de helst vil filtrere den, likevel er et nyttig “verktøy”. Verktøymetaforen er, mener jeg, totalt ødeleggende for forståelsen av hva Internett er, akkurat som butikknaskingsmetaforen ikke er i nærheten av å forklare verken teknologien eller interaksjonen i fildeling. Metaforene vi bruker, betyr noe, og der vi ikke finner dekkende metaforer, bør vi snarere forsøke å forklare oss uten.

Jeg jobber daglig med å beskrive teknologi som teknologi, også myntet på ikke-spesielt-teknologisk-innstilte brukere. Det er ikke lett. Det lykkes ikke alltid. Opplæring i å skrive om og forklare teknologi er mangelvare på alle nivåer (kan noen huske å ha fått i skoleoppgave å skrive en bruksanvisning noen gang, for eksempel?) I stedet tyr mange til haltende sammenlikninger og tvilsomme metaforer. Men informasjonsteknologi må ikke være oppslagstavler, møteplasser, skrutrekkere, pannekaker eller munnspray. Jeg tror vi i de fleste tilfeller kommer lengre ved å la it være it — og forklare den som det.

Og ja, jeg gleder meg til møtet i kveld.

Categories
Språk

Nerdete nytelse

For tida nyter jeg The Elements of Style, blant venner bare “Strunk and White” etter forfatterne. Jeg skjønner hvorfor boka har blitt en språkbibel for mange; den er konsis, opplysende og skrevet med en stor dose vidd. (Jeg antar de pertentlige herrer Strunk og White ville visst å verdsette Strunkenwhite, min personlige favorittvirusbløff.)

Jeg tror ikke vi har noen norsk bok med samme status. Hvorfor alle engelskføre studenter ikke blir slått i hodet med denne så fort de kommer innenfor dørene på en utdanningsinstitusjon her i landet, er det i grunnen bare å undres over. Dette er ei bok jeg egentlig skulle ønske jeg hadde blitt introdusert for på videregående – for ikke å snakke om journalistutdanninga.

Categories
Språk

Metafor på ville veier

Til høsten kommer en ny håndbok fra Vegvesenet som setter fokus på at det er viktig å ta hensyn til vilt når vi mennesker bygger veg: Veg og vilt – hånd i hånd er filosofien – leser jeg i forskning.no i dag. Det forblir uklart for meg om det er Vegvesenet eller journalisten som har prestert denne vanvittige metaforen, men mitt indre bilde av en elg og E18 som holder -eh- hender, er det samme uansett…