Apropos mersmak (elegant overgang, ja?) er Lionel Neykov og Amy Martin musikalske favoritter om dagen. Neykovs album finnes på iTunes plus, mitt første albumkjøp på lenge.
Oppdaget Thesixtyone.com i dag, et nytt musikknettsted og en nær åndelig slektning av Amie Street. Jeg har klikka meg rundt, hørt på kjent og ukjent og gitt min virtuelle støtte til artister jeg liker i form av dytt (“bumps”) på sangene deres. Den interne valutaen er poeng, som du får ved å logge deg på og lytte til nyutlagte sanger. Å gi noen en dytt koster deg poeng, men du får poeng tilbake om din støtte fører til at noen andre oppdager artisten. Ikke fullt så komplekst som det kan virke, og det kan gudskjelov se ut som the 61 har klart å motstå fristelsen til å legge opp til at du skal replikere vennekretsen din på nok et nettsted. *Bank i macbooken*.
Ikke minst var jeg begeistra for å finne nok et utløp for min nyfunne entusiasme for Priscilla Ahn, opprinnelig et Aurgasm-tips, som jeg nå dytter det jeg kan. Du kan høre henne på the 61, og om du liker sangene, er EPen vel verdt sine 40 kroner på iTunes plus. (The 61 funnet via Lifehacker.)
Aurgasm fortsetter å servere en salig blanding av musikk, mye av den folkemusikk/inspirert. Erik Enockssons filmmusikk passer godt i det litt melankolske hjørnet, mens Dawn Landes’ bluegrass gjør en ganske god jobb med å få meg ut av det hjørnet.
Jeffrey Deskovics historie er sterk å lytte til og gripende fortalt som lysbildeshow i New York Times’ nettutgave: Free and Uneasy: The First Year Out. Vet noen om norske nettpublikasjoner som bruker liknende fortelleteknikker? (Via Presentation Zen)