Aftenpostens forside har i dag en sak om “den tause tidsklemma”. Saken handler om pårørende med omsorgsansvar for familiens eldre. Hvorfor denne tåpelige merkelappen på en alvorlig nok sak, som om ikke “tidsklemma” var oppbrukt og utslitt og meningstomt nok som uttrykk allerede? Og kan noe som står på Aftenpostens forside egentlig kalles taust?
Som med “den langsomme roen”, blir jeg sittende og lure på hva folk mener motsetninga er. Den snakkesalige tidsklemma? Den lynraske roen?