Category: Media

Categories
Media Språk

Ord på det

– Det er jo ikke sant!
– Hva er ikke sant? At innvandringsskeptiske og islamkritiske synspunkter undertrykkes i offentligheten?
– Nei.
– Ikke litt sant?
– Nei.

Ja! Yes! Oui! Hurra! Spikeren midt på hodet. Intervjuet med Marianne Gullestad i Morgenbladet er en velsignet motvekt til alt maset om såkalt politisk korrekthet i innvandringsdebatten.

[…] “mer realisme i debatten” har vært omkvedet siden 1991. I samfulle 15 år har det altså “endelig vært lov å si hva man mener”.

Gullestad etterlyser blant annet “sosial musikalitet”, som er et av de beste uttrykkene jeg har hørt på lenge (ja, til og med bedre enn “hjernesnørr”).

Jeg ble nummer to på Deichmans venteliste for Plausible Prejudice, men hadde sant å si håpet at den allerede skulle være lengre.

Categories
Film&tv Media

Dagens heltinne: Jane Espenson

Jane Espenson, kjent og elsket blant Buffy-fans som en av de beste episodeforfatterne, har begynt å blogge. Men vent! Dette er ikke nok en bloggposting om min forkjærlighet for Joss Whedons univers.

I det strålende innlegget A Political Post! har Espenson et velformulert angrep på frykt og forakt for det “politisk korrekte”:

Any joke that’s only funny after you’ve glanced around the room to check the demographics, is probably not a joke worth telling. And I don’t just say this because such jokes are mean-spirited. Although that would be reason enough. Here’s why I say this:

Racist/sexist/homophobic jokes in fact tend NOT to be funny not only because they cause pain, but because they are bombs instead of scalpels. A joke that pokes fun at a person is sharpest, funniest, when it finds that perfect detail, the most subtle observation of what sets that person apart.

Les hele innlegget, det er mer, og alt er bra, men det er grenser for hvor lange blockquotes jeg bruker 😀

Dette er det beste tilskuddet til RSS-samlinga på leeenge.

Categories
Media

Hot top og kalkulator

Aftenposten har for tiden en salgskampanje hvor de prøver å trekke nye abonnenter. Lokkemiddelet, ved siden av en antatt god pris for et tre måneders prøveabonnement, er en kalkulator og en hot top som du får med på kjøpet.

“Hva er en hot top?” spør du kanskje nå, som jeg gjorde, og jeg er glad du spurte, så jeg kan fortelle deg at en hot top øyensynlig er et forferdelig stygt stykke stoff du kan bruke som pannebånd eller binde opp hestehalen med. Uvurderlig praktisk, selvfølgelig, og et hjem kan vel ikke få for mange kjipe kalkulatorer?

Nå har det seg tilfeldigvis sånn at vi for tida vurderer å ta opp abonnement på Aftenposten. Men jeg kunne jo nesten betalt for å slippe disse “gavene”!

Jeg har prøvd å komme på noe som faktisk ville vært attraktivt å tilby som lokkemiddel og som ville kostet dem like lite, men det siste kriteriet ble vanskelig, siden jeg anslår den samlede verdien av hot top og kalkulator til å være cirka tjue kroner på en god dag. Ellers kunne jeg sett for meg en fribillett til kino, gratisannonser på finn.no, et eller annet, hva som helst, som hadde noen som helst forbindelse til Aftenposten. Som Amazon ville sagt det: “Better together”, eller kanskje “Customers who bought this item also bought”.

I stedet ser de ut til å ha fått kvantumsrabatt på et restparti fra Select-katalogen, en enda kjipere variant av vervepremiene til bokklubbene, som heller aldri har hatt noen åpenbar kobling til litteratur. Er det rart avisene (og bokklubbene) sliter?