La oss begynne med setningene. De må være korte. Inntrengende. Det skal. Være. Mye. Punktum. Ser du det for deg?
Så må vi ha en kompleks, kontroversiell problemstilling der vi kan flørte med folks fordommer og begynne med å late som vi bekrefter dem, for seinere å late som vi motbeviser noen av dem.
La oss, som et helt tilfeldig eksempel, ta mørkhudete menn i Norge. De har alle slags bakgrunner, men for enkelhets skyld bør vi kalle dem alle “innvandrere”. Deretter tar vi et sveip innom krisesentrene for å finne ut hvor mange kvinner som havner der, som er født utenfor Norge, og hvor mange av mennene som slår dem, som også er det. Vi finner ut at “40 prosent av overgriperne var menn av utenlandsk opprinnelse” og at “Over en firedel av dem hadde afrikansk, asiatisk eller søramerikansk opprinnelse.”
Dette begynner å bli saftig, men det er fortsatt altfor komplekst — prosenter og verdensdeler og greier, så nå kommer krønsjeren — uten å blunke beveger vi oss direkte over til den norsk-pakistanske mannen. Enklere og greiere, færre å holde styr på, tydeligere budskap. Klart en kan gå fra kvantitative data om alle utenlandske menn i Norge til kvalitative data om norsk-pakistanere. Det. Skulle. Bare. Mangle.
Vi har nemlig funnet en forsker som kan uttale seg om norsk-pakistanske menn. Hun er kanskje litt høytflyvende og snakker litt ubegripelig, men det beviser bare at hun er seriøs forsker, så vi prøver for all del ikke å få henne til å forklare hva hun mener, men siterer direkte:
Når du ikke har gått gjennom en prosess av humanistisk diskurs, og når æreskodeksen er så dominerende, sier det seg selv at den tankegangen blir sittende igjen.
Her kunne vi tatt en pause og dvelt ved om vi selv har gått gjennom en prosess av humanistisk diskurs, men vent, hun har mer å si:
Innvandrermenn møter en forventning om at de skal være ordentlige menn. […] De synes ikke alltid norske menn er mandige, fordi de ikke kontrollerer kona. Men norske menn har Nansen-ånden, en annen type mannemodell.
For er det noe alle vet, er det at Nansen var en skikkelig myk mann som alltid tok oppvasken.
Så, før noen kommer og beskylder oss for å holde tråden for lenge, må vi videre. Vi intervjuer en rekke pakistanske menn i Norge om å være pakistansk mann i Norge, så vi kan vise at det finnes mang slags mainna blant pakistanerne også. Nå begynner trådene å bli litt mange, og vi begynner å bli slitne. Men vi har ikke kommet på noen pønsjlain og tør neimen ikke trekke noen konklusjon. Nei, vent, jeg vet hva vi gjør:
Er den ene måten å være mann på bedre enn den andre?
……..
(Fyll inn svaret selv).
Ser du hva vi gjorde? Etter kokettering med fordommer, forvirrende omgang med forskning og noen spredte intervjuer, trekker vi den eneste mulige konklusjonen: at vi ikke skal komme til noen konklusjon. Klart det er stoff for førstesidene.