Category: Mat

Elisabeth blogger om denne lista med matfilmer, som minner meg på noen filmer jeg skulle ha sett.

Men først og fremst er det for en gangs skyld en oppramsing hvor det er mye jeg allerede har både sett og likt. Den siste var Sideways, hvor jeg fikk øynene opp for Sandra Oh (på høye tid), som jeg nå gleder meg stort over i Grey’s Anatomy.

Men “Daniela fra Sydney”, som har klart to feil på tre ord i tittelen “Le grad bouffe” (La grande bouffe), hvordan klarer hun å se på dette som en favorittmatfilm? For min del må jeg si at Etegildet, som den heter på norsk, ble i ekleste laget. Men det er trolig en smart film om mat og sex å se om du planlegger sultestreik og/eller sølibat. Og du har ikke sett promping på film før du har sett Etegildet, det skal den ha.

Når det gjelder mat på film, er det forresten rart at tv-serien Kitchen Confidential nylig klarte å bli kansellert etter tre episoder. Så mange matprogrammer og realitykokkeserier sendeflatene renner over med, skulle en tro det var rom for en slags sitcom løselig basert på Anthony Bourdains bok om restaurantkjøkkenet. Men nei.

Er det forresten noen som kan komme på en norsk matfilm, sånn utover Den forsvunne pølsemaker?

Da jeg så “noodles” og “created” i samme setning, trodde jeg det var nok en artikkel om pastafarianerne, men det er altså seriøse greier: et nytt funn viser at kineserne spiste nudler 1000 år tidligere enn det har vært antatt. Verdens eldste kjente nudler er 4000 år gamle og opp til halvmeteren lange.

På bildet ser de, 4000 år etter tilberedning, litt ut som jeg har forestilt meg pastaen Roald Dahls Mrs. Twit serverer sin mann, den med like mye mark som spaghetti …

Elisabeth er skummel. Hun er så flink til å finne morsomme nettsteder i flæsj at jeg kjenner flæsjmotviljen min brytes ned. Jeg synes fortsatt flæsjnavigasjon er den dummeste oppfinnelsen siden ferdig oppskåret brød, men jeg klarer likevel ikke la være å smelte for minimiam og de små soldatene som tråkker rundt i piska krem og fører krig i spinaten.