Category: Litteratur

“My lump in the bed” osv. var såpass begredelig som dikt at det liksom ikke virket helt urimelig at det faktisk var ført i pennen av W selv. Men nei. En nøye gjennomgang av hans kones introduksjon av diktet viser riktignok at hun aldri sa rett ut at han hadde skrevet det, men det var få andre måter å forstå det på.
This playing with language — presenting information in a deliberately misleading way — irritates us almost as much as outright lying would,
skriver the Literary Saloon. Det jeg lurer mest på, er: Hvorfor i allverden gjorde bushene dette? Og hvilken stakkar fikk i oppdrag å skrive et mildest talt middelmådig dikt til den amerikanske førstedame på vegne av hennes mann?

Fint intervju på forskning.no med Erling Aadland, som har skrevet bok om Leonard Cohens sanglyrikk

Leonard Cohen hadde sikkert kjent seg heime på Aadlands kontor på Institutt for allmenn litteraturvitenskap. Han slepper helst inn så lite lys som mogleg og vil helst ha gardinene trekt føre.

– Eg har sett det før, seier Aadland lakonisk og nikkar mot vindauget.

(Og hvis nissen skulle lese webloggen min, kan han godt merke seg denne postingen 🙂

Og nei, det er ingen drøm, men snarere en skrekkvisjon, visstnok. Anbefaler å følge pekeren før jeg røper alle poengene med mine kommentarer under…

Jeg synes den er morsom og ser hvorfor overdrivelsene er gjort, men jeg ville ikke sett *alt* dette som påtrengende. ID-sjekk og datautveksling? Helst ikke. Men at bibliotekarer er i stand til å anbefale bøker og tidsskrifter utfra det jeg låner? Jatakk. At jeg blir spurt om jeg vil legge igjen en anmeldelse? Tenk, jeg ville ikke bli provosert av det heller, gitt. Nå er det allerede en del biblioteker som legger ut brukeres bokomtaler på vev, svjv, og jeg kan ikke si at verken disse eller amazon-omtalene alltid er de mest lesverdige anmeldelsene som finnes, men de gir en idé om boka (og “mandatory” er de da heller ikke hos amazon). Jeg *liker* Amazon, jeg. *Og* biblioteker. Saksøk meg. (Peker via The Shifted Librarian)