A decent conspiracy theory is made up of hard facts; the invention lies in drawing the connections.
Thomas Jones i London Review of Books skisserer hvordan en kommer opp med konspirasjonsteorier det er plagsomt vanskelig å bli kvitt.
Først: prøv å si tittelen ti ganger fort etter hverandre.
Så: dette er kult som eksperiment — en journalist i Esquire har funnet ut at han vil bruke Wikipedia til å skrive en artikkel om Wikipedia.
Som magasinartikkel synes jeg ikke det svinger veldig over dette resultatet, men kanskje nettopp derfor fungerer eksperimentet som en god illustrasjon på hvorfor Wikipedia fungerer for nettopp sjangeren leksikonartikkel.
(Via Darren Barefoot)
Jeg liker å innbille meg at det finnes svært få på min alder med skriveambisjoner som ikke mislikte Zadie Smith da hun ble så sanseløst godt mottatt og betalt for debuten Hvite tenner, som attpåtil var ei god bok, før fylte femogtjue. Dama framsto attpåtil som smart og velartikulert i intervjuer, og det er ingen selvfølge selv for gode forfattere. (Æsj!) Etterpå har det ikke vært like mye jubel for det hun har skrevet, men navnet hennes er grundig etablert, og nå er hun nominert til Man Booker. (Blæh!)
Men New York Magazine–intervjuet hun nylig gjorde, som har skaffet henne britiske medier på nakken, tyder på at det kanskje er mer synd på Zadie Smith enn jeg hadde trodd. Hun må føle seg veldig, veldig gammel:
“When I talk about England now I just think about the England that I loved,” she says, “and it’s just gone. It’s the way people look at each other on the train; just general stupidity, madness, vulgarity, stupid TV shows, aspirational arseholes, money everywhere. It’s just a disgusting place. It’s terrifying. Maybe I’m just getting old.”
Jeg glemte kanskje å nevne det, men Smith og jeg er født samme år, i 1975. I likhet med the Literary Saloon undres jeg litt over om hvilket England hun lenges efter — glansdagene med Thatcher?
Sammenlignet med slik en gammel sjel, følte jeg meg plutselig ganske ung. Jeg skal nok ta 30-årsdagen med fatning. Og om Smith skulle vinne Man Booker, skal jeg misunne veldig lavmælt denne gangen.