Noen “bomskudd” viser seg å være lykketreff. Jeg var egentlig på jakt etter norske nettsteder om tidlig filmhistorie da jeg kom over et dikt av Rudolf Nilsen som jeg ikke kunne huske. Colosseums åpning var et kjærkomment pustehull fra fåfengt research på en søndagskveld.
Og hvem har glemt sin første stjernes blikk,
det tårefylte, sjelfulle og høie
som gjorde sinnet blått av romantikk?
Fjernsynet fylles opp av amerikanske rett-på-tv-produksjoner med vag duft av Dickens; kynisk forretningsmann kommer til bygda/småbyen for å kreve inn gjeld/legge ned hjørnesteinsbedriften. Treffer og faller for grepa enslig mor med obsternasige, men eiegode barn som savner sin avdøde far (enslige mødre på bygda er alltid enker, må vite).
Siden jeg likevel er svak for julefortellinger, tar jeg tar gjerne litt hjelp med å finne/huske på flere som er gode — på film eller i bokform. To av mine favoritter fra før er Auggie Wren’s Christmas Story og Snekker Andersen og julenissen. Hva er dine?
Interessante spekulasjoner for de av oss som setter langt mer pris på Presidenten enn på presidenten.