Categories
Film&tv

Buffygenet

Det er ikke tull — Buffy er et gen som får fluer til å dø.

Andre inspirerte gen-navn: Ken og Barbie (mangler genitalier), Lot (liker salt) og Cheap Date (påvirkes av små mengder alkohol). Geniene bak slike navn er bananflueforskere, men de blir visstnok sett ned på av andre forskere, som mener at navnene de velger, ikke er vitenskapelige nok:

Instead, scientists who work with animals, such as worms, choose staid names like unc (for uncoordinated) and give all of the hundreds of genes that lead to uncoordinated roundworms a number.

“There’s no point to that system. I actually think it’s unscientific. It’s much easier to remember what the genes do” when given a humorous or clever name.

Jeg kunne ikke vært mer enig med forskeren som uttaler seg sist i sitatet. Ikke bare er navnene lettere å huske, men de sier også noe om tida genene ble funnet i. Heia bananflueforskerne!

Bonuspeker: Om noen var i tvil: geek = chic. (Begge pekere via Whedonesque.)

Categories
Film&tv Teknologi

Hva bruker folk leie-dvder til?

I går så vi Sylvia, men først etter at jeg forsiktig hadde reingjort plata, som så ut som noen hadde brukt den til å beskytte bordet mot en tallerken ertesuppe. Andre vi har leid, har vært mer i kategorien “klorebrett for katt”. Hvilket format som tar over for dagens dvd, har vært diskutert oppad de berømmelige stolpene. Før de kommer nedad veggene, håper jeg de har lagt inn teflon og kloresikring, men jeg har mine tvil.

Categories
Feminist Film&tv

Mørk Alice

Sarah Michelle Gellar skal spille Alice i en filmatisering av dataspillet Alice fra 2001, som visstnok en dyster saga lagt til 20 år etter at Alice først falt ned kaninhullet. (Er det noen som kjenner spillet?) Aftenposten skriver:

Heldigvis har den eldre Alice bein i nesen. Utstyrt med en stor slakterkniv er hun klar til å angripe hva hun måtte møte i den mørke versjon av Eventyrlandet.

Jeg håper det stemmer. Gellars mest kjente og sannsynligvis beste rolle er Buffy, som ble skapt av Joss Whedon for å være et feministisk ikon og en motpol til den typiske offerrollen unge kvinner har i skrekkfilmer. Ironisk nok er det stort sett den typen roller Sarah Michelle Gellar har fått siden, og det er synd. Jeg krysser fingrene for Alice, men en skal kanskje ikke vente seg altfor mye av en regissør med dette rullebladet? (Motorsagmassakren, Cher og Amy Grant — hatten av for bredden …)