Category: Feminist

Interessant krysskobling: Thomas Brevik skriver i Blogg og bibliotek at han skulle ønske en kunne rose jentene som er flinke til å lese og ikke bare akke seg over guttene leser så lite – noe som igjen er bekreftet av Eirik nevnte her om dagen).
Samtidig skriver forskning.no at jentene og deres lære- og skrivemåter favoriseres.
– Vårt inntrykk er at skolen opererer på jentenes premisser. Det er helt nødvendig at lærerne begynner å fremme og belønne også den guttete måten å skrive på som et likeverdig alternativ, sier Lars Sigfred Evensen, professor i anvendt språkvitenskap.
Jeg tviler ikke på at dette er seriøs forskning, men jeg skulle likevel gjerne sett eksempler på hva han mener med “den guttete måten å skrive på” og jentenes skrivestil, som skal være mer “personlig og innadvendt” og opptatt av refleksjoner. Mer generelt har vel aldri den norske skolen vært viden kjent for sin dyrking av de flinke elevene, men det er kanskje snarere definisjonen av “flink” Evensen vil gjøre noe med?

Ellers er jeg enig med bibliotekaren – all oppmerksomheten bør ikke gå til den utpekte “problemgruppa”. Heia lesende jenter.

Det har vært få oppdateringer i Andedammen i det siste, mens jeg har vært travel, lite blogginspirert og – tro det eller ei – har gjort litt husarbeid, takket være Flylady, som jeg kom over via Jill. Kort forklart er Flylady en amerikansk husmorguru (guruesse? er det en hunkjønnsform?) som vedlikeholder en vanvittig populær e-postliste (visstnok rundt 160 000 abonnenter) der nesten samtlige meldinger er påminninger om å gjøre husarbeid, med “shine your kitchen sink” som mantra #1. Gjort med litt humor og mange oppfordringer til å ta små skritt. Ikke bare har både jeg og kjæresten min nå blanke kjøkkenvasker, jeg har også begått noen “fling boogies” (kjapp tur gjennom boligen med søppelpose) og prøver å følge noen av de ørten oppfordringene som drysser inn, selv om jeg overser mye. Jeg får litt kløe av sjargongen (“Have you hugged yourself today?”) samt de temmelig tradisjonelle kjønnsrollene, men for en som bor aleine, er arbeidsfordelinga uansett grei 🙂 Flylady har også gitt ut ei bok, og i sonen rundt den på Amazon fant jeg en verden jeg trodde var forsvunnet, nærmest et bøkenes Atlantis. Selv er jeg den stolte eier av praktverket Hjemmet og vi fra 1955, men siden den tid har vel ikke husmorbøkene utgjort noen blomstrende sjanger i Norge (vi har über-glossy kokebøker i stedet). Ikke så i USA, der både bøker og nettsteder florerer. Har du for eksempel hørt om Once a month cooking, nærmest en vitenskap i seg selv? Egentlig synes jeg det er litt pussig at vi ser så lite tradisjonelt “ukebladstoff” på norsk på nettet, en av de største norske nettsuksessene har vel for eksempel vært Barnimagen.com. Kan ikke påstå at jeg direkte savner det – til det er jeg altfor lite opptatt av hus og heim, men en Flylady eller Flymister tilpasset norske forhold, kjønnsroller og tidssoner hadde kanskje ikke vært så dumt?

Men nå er det nok blogging for i dag, min indre Flylady føler en veldig usortert papirstabel kalle. Etter en episode fra min nye Buffy-boks.

Data ikke bare for gutta, skriver Dagbladet. “Også kvinner kan ha et nært og intimt forhold til teknologien, viser en ny studie.” Du og du, det var et sjokk. At det kommer vitenskapelig belegg for denslags, er naturligvis både hyggelig og interessant, men Dagbladets vinkling er tåpelig i 2003. Jeg stusser også litt på forsker Hege Nordlis poeng om at kvinner skremmes bort fra datafagene “fordi de tror at de ikke jobber med mennesker når de velger en slik yrkesvei” – er det bare meg som synes det høres ut som å skyte seg litt i foten etter en utlegning om kvinners varierte forhold til datamaskinen?