Bonuspeker: im rechargin 🙂
Av og til leser jeg Dagbladet. Det fungerer utmerket som en påminnelse om hvorfor jeg aldri betaler penger for å lese det lenger, og i grunnen ikke gjør det så ofte når det er gratis, heller. I dag var det denne triste historien, hvor noen til de grader har sovet på oversetterpost:
– Ungdommene samarbeidet til offeret lÃ¥ nede og pÃ¥ et punkt, da han var forsvarsløs, steinet de ham ikke bare med steiner, men med brikker
Neida, det var verken ludo- eller scrabble-brikker, det er bare å følge dagbladets egen peker til Miami Herald:
Watson said: “The youth worked in concert with (the other 10 year old) after the victim was down, having fallen over the wall and at a time when the victim was in a defenseless position, and threw not only rocks, but bricks.”
“Ã… steine noen med steiner” er det antakelig heller ingen som fÃ¥r Bastian-prisen for, selv om, for Ã¥ si det med Thomas Bailey Aldrich:
True art selects and paraphrases, but seldom gives a verbatim translation.
Categories
Rippin’ it to shreds, mothaf*cka
Det er antakelig ingenting som et innbrudd til Ã¥ fÃ¥ en til Ã¥ tenke gjennom hvordan en leilighet burde vært organisert (eller, i noen tilfeller, uorganisert). Tjuvene “vÃ¥re” hadde blant annet saumfart en brÃ¥te med papirer.
Tre glitrende føre var-råd jeg skulle ønske jeg hadde fulgt: ta skikkelig backup av alt, destruer alle følsomme papirer du ikke trenger, og lås resten inne, for eksempel sammen med backupen.
For Ã¥ gjøre noe med det nest siste først, var jeg i dag pÃ¥ Clas Ohlsson og fniste godt pÃ¥ vei ut med vÃ¥r nye makulator AKA “shredder”, med Party in Sweden’s pants friskt i minne.
NÃ¥r man sÃ¥ pÃ¥ vei hjem fra byen forbisykles av en “Love Me Tender”-plystrende SV-politiker og har italiensk rødvin og bringebærmousse i sekken, er det bare Ã¥ bestemme seg for at det fÃ¥r bli en søt lørdag etter ei sur uke.