The pokemons on the screen and in your living room will pretty soon be able to team up and steal your credit card numbers to order reinforcements.
(Markku Eskelinen: “The Gaming Situation”, Game Studies 0101
Heldigital gave ser ut som e-pest
En underlig opplevelse å gi bort et abonnement på Salon.com, som jeg gjorde i går. Min første heldigitale gave, og jeg lurte litt på hvordan meldingen mottakeren fikk, ville se ut. Nå endte det med at jeg var tilstede da den ble åpnet, og jeg måtte faktisk til slutt fortelle at det var en gave. For det første så det mer ut som e-pest (spæm) enn noe annet, for det andre var det ikke lett å lese ut av meldinga at noen faktisk hadde brukt en slump penger på dette. Ikke at summen er et poeng, men det er en forskjell på å sende noen en gratisprøve og å gi dem et årsabonnement på noe.
Dette er en Dum Ting. Heldigitale gaver burde være geniale – de er miljøvennlige (samler ikke støv, blir ikke til søppel osv.), og abonnementer av denne typen er noe i hvert fall jeg aldri unner meg selv, fordi det finnes så mye gratis der ute. Ypperlig gave til folk som har nok av ting. Men hvordan få det til å se ut som en gave, som noe som har verdi? Hvordan gjøre noe med selve gaveopplevelsen? Aye, there’s the rub.
Prestefruas brev
Rørende historie: Prestefrue Hanna Otterbech forlot prestegjeldet Kistrand i Finnmark i 1902 og etterlot seg et forseglet brev til prestefrua på Kistrand anno 2002. Hele brevet skanna og som avskrift kan sees på sidene til Statsarkivet i Troms, og det er en ganske sterk historie. Brevet har blitt lest opp på gudstjeneste i Kistrand, og dagens prestefrue har bestemt seg for å videreføre “tradisjonen” med et brev til 2102. Kanskje en i dag skulle være kjønnsnøytral nok til å stile det til en framtidig “presteektefelle” eller noe i den duren? Hm.