Leser David Weinbergers artikkel/foredrag Unspoken of Groups og gleder meg over det ene gode poenget etter det andre, for eksempel: “Friendster asks me to be binary about one of the least binary relationships around.” Weinberger ser også ut til å dele et av mine egne gjengangerproblemer: umuligheten av å oppgi én eller noen få favoritter på et gitt felt.
The real issue is, I believe, that any profile asks me to make myself explicit. And that can’t be done without doing damage to the truth about myself (…) Making explicit is a genuine craft, a skill, even an art. Done well, the violence is mitigated by the ability of the artisan to expose the connections to the context as well. Om sosial programvare, hva det nå vil vise seg å være (har ennå ikke sett to personer bli enige om en definisjon, tror jeg), virkelig gir oss tvetydigheten tilbake, det er nok et annet spørsmål.
Kokebok pr. e-post
Her om dagen skjedde det noe ganske overveldende i innboksen min helt uten at jeg skjønte det. Denne artikkelen i Slate (via Electronic Book Web Weekly)hjalp meg å sette det i rette perspektiv. Nå har vi blitt tuta ørene fulle i årevis om at folk ikke vil lese på skjerm, og derfor er det ikke noe marked for e-bøker. Klart noen av oss har prøvd å lukke ørene – noen av oss har tilogmed lest hele bøker på skjerm uten at vi syntes det var noen plage, tvert imot.
Men så kommer altså denne e-postmeldinga som ikke var verken e-pest eller virus, men kom med ei Jamie Oliver-kokebok som vedlegg. Sendt meg fra et ikke-nerdete bekjentskap i det mest ikke-nerdete formatet av dem alle: .doc. Slate-artikkelen forteller blant annet om hvor utrolig raskt denne fila spredde seg over store deler av verden. Og jeg tror artikkelforfatteren har rett: “The old argument that no one likes reading on a computer has pretty much eroded.” Hvor lurt er det da at nesten alle store aktører på bokmarkedet har trukket seg tilbake fra nesten hele det elektroniske feltet?
Auda!
Også jeg som syntes p2-reklamen var så kul. Den virker i hvert fall ikke like original når en har sett denne fra junaiten, som attpåtil fikk gull i Cannes i 2001. Nrk hevder ideen var deres egen, skriver Aftenposten. Men hvis ideene dukka opp “parallelt”, hvorfor kommer den norske filmen over to år etter? Au.