Merriam-Webster har igjen kunngjort “årets ord”, og på toppen ligger:
w00t (interjection)
expressing joy (it could be after a triumph, or for no reason at all); similar in use to the word “yay”
w00t! I won the contest!
Resten av lista: facebook, conundrum, quixotic, blamestorm, sardoodledom, apathetic, Pecksniffian, hypocrite, charlatan. Høres ikke ut som det hyggeligste året, gjør det vel?
selv om bedre samordning ellers er gode nyheter. Hvorfor må alle gode, begripelige navn byttes ut med noe kort og borderline meningsløst? Where have you gone, Oslo sporveier, a nation turns its lonely eyes to you …
Oppdaget Thesixtyone.com i dag, et nytt musikknettsted og en nær åndelig slektning av Amie Street. Jeg har klikka meg rundt, hørt på kjent og ukjent og gitt min virtuelle støtte til artister jeg liker i form av dytt (“bumps”) på sangene deres. Den interne valutaen er poeng, som du får ved å logge deg på og lytte til nyutlagte sanger. Å gi noen en dytt koster deg poeng, men du får poeng tilbake om din støtte fører til at noen andre oppdager artisten. Ikke fullt så komplekst som det kan virke, og det kan gudskjelov se ut som the 61 har klart å motstå fristelsen til å legge opp til at du skal replikere vennekretsen din på nok et nettsted. *Bank i macbooken*.
Ikke minst var jeg begeistra for å finne nok et utløp for min nyfunne entusiasme for Priscilla Ahn, opprinnelig et Aurgasm-tips, som jeg nå dytter det jeg kan. Du kan høre henne på the 61, og om du liker sangene, er EPen vel verdt sine 40 kroner på iTunes plus. (The 61 funnet via Lifehacker.)