På leting etter noe helt annet kom jeg nettopp over denne på YouTube:
Jeg kan ikke helt fri meg fra tanken på at historien kanskje ikke er så søt som den framstilles — alt det klorvannet i pelsen kan da ikke være bra? — men er unektelig fascinert av synet.
Ellers viser det seg at det finnes en egen rase, tyrkisk van, som også kalles “swimming cat” på grunn av sin fascinasjon for vann. Våre katter er av ukjent huskattopphav, og det er foreløpig ingenting ved deres reaksjon på nedbør som tyder på at de har fnugg av tyrkisk van eller amerikansk svømmebassengperser i seg.
