Categories
Dataspill E-læring

Sju vanlige feil i (e-)læring og spill for barn

Som avdanket e-læringsprosjektleder og nybakt mor til et barn som er i ferd med å oppdage en verden av læringsspill, ser jeg mye veldig bra, og en del til å bli veldig oppgitt over. Vi snakker ofte om det som åpenbart må være påkostede produksjoner, og da må det være lov å påpeke at det florerer av feiltrinn det ville kostet lite å gjøre bedre. Først og fremst skorter det etter min mening på overgripende planlegging og konsekvens — problemer som også går igjen i e-læring for voksne, men som blir mer alvorlige og frustrerende når man retter seg mot barn i før- og småskolealder. Mange av de samme problemene ser jeg også i analoge aktiviteter som brettspill og “lek og lær”-hefter.

Av nettspill går det her i huset mye i Gyldendals Salaby og Multi, Nrk Supers barneaktivitetssider, og svenske Undervisningsradions spelhåla for barn. Aschehougs Lokus123 for de minste har jeg ennå ikke skjønt opp og ned på, og de andre forlagenes tilbud ser, unnskyld at jeg sier det, gørr kjedelige ut og er ofte for tett knytta til lærebøker til å gi mening for oss andre. Tar gjerne imot tips om andre gode barnesider! Men så til saken.

  1. Inkonsekvent navigasjon. Først, størst og verst. I forsøk på å være artige og kreative, kommer man opp med altfor mange forskjellige måter å navigere på innenfor samme nettsted. Her tror jeg Salaby er best, klarer nesten å være konsekvente med et kryss oppe til høyre for å lukke hver aktivitet. Gyldendals Multi har derimot navigasjon som ikke minner det minste om Salaby, og som delvis baserer seg på tekst. På ur.se flytter lukkingsnavigasjonen rundt, er noen ganger en hånd nede til høyre, noen ganger en dør eller en hatt oppe til venstre og noen ganger noe helt annet. “Ja” og “Nej” skifter stadig mening — noen ganger betyr “Ja” spille mer, noen ganger betyr det “Ja, jeg vil avslutte”. Noen ganger skal man klikke på figurer som sier Ja og Nej i stedet. Den mest åpenbare årsaken til slik variasjon er vel at spillene er laget av forskjellige produsenter, men da bør oppdragsgiver ta koordinator-hatten på.
  2. Elementer som ikke gjør noe. Egentlig varianter av første punkt; mange av aktivitetssidene har “menyer” som er animerte sider du skal utforske ved å klikke på ulike elementer, og noen bruker logoer på uheldige steder. Et eksempel på det første er Katten och musen tio tusen, hvor for eksempel bilen og ballen bare ruller når man klikker på dem, og det er umulig å få en full oversikt over hvilke aktiviteter som faktisk finnes på sida. Et eksempel på det siste er denne sorteringsoppgaven fra Multi, hvor logoen nede i hjørnet bare er til pynt, men ser ut som en lekebil og en bamse som burde kunne dras til kassene.
  3. Dillete og inkonsekvente fonter. Store barn og voksne skal kunne gjenkjenne bokstaver med ulik utforming. Det bør man ikke vente av barn i lære-bokstaver-alderen, likevel er det styggeste eksempelet jeg har på dette, et “Lek og lær”-hefte fra Egmont, hvor man veksler mellom to-tre fonter der den ene blant annet får liten k til å se ut som en stor R. Jeg er heller ikke veldig glad for å se store i-er med prikk over, som i Alfabetet til ur.se.
  4. Bugs/manglende testing. Som med alle andre programvareprodukter, må man teste, og helst på flere plattformer. Her i huset bruker vi stort sett Mac og Linux, og de fleste læringsspill på nett er laget i Flash, som kan være upålitelig på disse plattformene. (Om ikke annet bør man sette en stor, flashy notis med “Vi støtter ikke Mac og Linux” om dette er tilfelle.) Eksempler på stygge bugs: den engelske sorteringsoppgaven på Salaby barnehage har en blå kjegle som ikke lar seg slippe i bøtta, det vil si at oppgaven er umulig å fullføre. Nrk Supers Kometkameratene-spill Oppdrag Sommerfugl lar deg hoppe ut av spillskjermen og bli borte, mens spillet tilsynelatende fortsetter.
  5. Inkonsekvent bruk av lyd og tilbakemeldinger. Her er Gyldendals Salaby både best og verst; mange fine varianter av jubel og applaus når oppgaven er fullført, men desto mer påfallende og frustrerende for spilleren når noen av oppgavene ikke gir feedback til slutt i det hele tatt (i starten satt sønnen min og fiklet med volumet, han trodde det måtte være noe galt med lyden når det ikke kom applaus eller pokal). Salaby har for øvrig også en del sider og filmer med lydkontroll, men uten lyd.
  6. Inkonsekvent følsomhet på dra-og-slipp. Variasjon mellom oppgaver i hvor mye omtrentlighet som godtas, er vanskelig for de som ennå ikke er helt stø med musa.
  7. Umulig å peke til og bokmerke enkeltaktiviteter direkte. Et gammelt frustrasjonspunkt med navigasjon i Flash er at sidene ofte ikke får unike URLer, men såvidt jeg vet, er det fullt mulig å gjøre noe med, om ikke annet med en redirect. Jeg skulle for eksempel gjerne pekt direkte til enkeltspill i denne bloggartikkelen, men det er nesten aldri mulig.
Categories
Litteratur

Pent brukt historie gis bort

Mens spekulasjonene flyr om hvordan man skal tjene penger på e-bøker, lurer jeg på om jeg kan få gitt bort noen p-bøker … Vi donerte 17 kasser til et antikvariat for et par år siden, men har fortsatt/igjen for mye. Det kan bli et nytt antikvariatframstøt, men jeg tenkte å prøve meg på denne måten først. Noen interesserte? Kommenter under, ping meg på twitter, eller send e-post.

Vi gir bort tre pent brukte flerbindsverk:
Kultur- og litteraturhistorie, del 1

  • Hartvig Frisch’ kulturhistorie i fire bind
  • Norges litteraturhistorie i seks bind
  • Verdens litteraturhistorie i 12 bind, fra bokklubbene

Og i klassen for velbrukt paperback:
Kultur- og litteraturhistorie, del 2
Norges kulturhistorie i åtte bind, fra Aschehoug.

Kan hentes på Tøyen eller overleveres sentralt i Oslo.

Categories
Detteoghint

Ka-lei-do-skop

Hvis jeg hadde vært en figur i en Aune Sand-film, ville voice-overen antakelig sagt noe sånt som “Jorunn hadde alltid hatt en dragning mot kaleidoskoper”. Dette kaleidoskopet hvor du kan tegne og justere tempoet selv, er noe av den beste bruken av flæsj jeg har sett på lenge. Morsomt og vakkert!