En tidligere hovedredaktør for Encyclopedia Britannica levner Wikipedia liten ære. Ikke så sjokkerende i seg selv, akkurat det, men jeg er ikke fryktelig imponert over argumentasjonen.
I følge Even Flood i Blogg og bibliotek er eksemplene som brukes “meget avslørende”. Jeg synes faktisk bildet artikkelforfatteren velger seg, er enda mer avslørende. Det han gjør, er å sammenlikne Wikipedia med et offentlig toalett. Nå vet faste lesere hva jeg synes om søkte metaforer, men denne har i tillegg fordelen av å være 100% usmakelig. Jeg synes det er vanskelig å ta en mann som velger et slikt bilde 100% på alvor, særlig siden han i så liten grad problematiserer de tradisjonelle encyklopedienes posisjon – Encyclopedia Britannica er også feilbarlig, og denne feilbarlige kilden koster det nå $59.95 i året å bruke. Både Eirik og Tord Høivik har for øvrig kommet med gode kommentarer til Floods posting i knottende stund.
Slashdots diskusjon om artikkelen bør sorteres med høy terskel, men inneholder noen gode poenger, for eksempel:
When it really matters, Wikipedia is of course not a primary source to go to. But then, neither are ordinary encyclopedias. (…) What encyclopedias are good for, on the other hand, is to give a quick tour of and route into an area the reader isn’t already familiar with.
Visst er det problematiske sider ved Wikipedia. Men like lite som jeg skjønner folk som ville bruke Wikipedia (eller Store norske, eller EB) som enekilde i en viktig vitenskapelig eller forretningsmessig sammenheng, skjønner jeg det intense behovet som mange innenfor tradisjonell publisering og, av en eller annen grunn, bibliotekvesen, har for å “ta” Wikipedia. Jeg tror ikke Wikipedia skader noen, tvert imot tror jeg den lærer de som er lydhøre, noe om kunnskapsproduksjon. De som velger et leksikon som sin eneste kilde til et viktig formål, vil kunne bli skadelidende om de bruker en Wikipedia-artikkel som inneholder feil. Klart det. Men skal vi (fortsette å) oppmuntre troen på at du kan ha én, autoritativ kilde til allmennkunnskap, eller kan vi leve med en anti-autoritær underdog som minner oss på at kunnskapsproduksjon ikke er et ensomt syssel, og at kildekritikk er allmenndannelse? Jeg holder en knapp på alternativ to.
Oppdatering: Fin kommentar fra Tim Bray: “I cannot understand how a perceptive human being can fail to see the beauty.” (Via Joho)