Author: Jorunn

Jeg kan vel kanskje ikke la være å ta denne utfordringa når den kommer der den kommer fra, men om ikke annet kan jeg henvise til nevnte peker for svar på første spørsmål

1. — jeg aner heller ikke hvor mange bøker det er i huset. Vi har mange. Vi kjøper stadig.
2. De siste to bøkene jeg kjøpte (samme Amazon-pakke) var The French Lieutenant’s Woman av John Fowles og
3. Rats Saw God av Rob Thomas, som var den siste jeg leste. Karen kan ikke bare lage tv, han kan også skrive gode ungdomsbøker.
4. Her begynner jeg å slite, for jeg har ikke vært noen stor gjenleser så langt i livet, selv om det er mange bøker jeg vet jeg har lyst til å lese igjen. Men noen bøker jeg har lest flere ganger og med glede hver gang, er Paul Austers New York-trilogi, Gerd Brantenbergs Egalias døtre, Anne Lamotts Bird by Bird, Virginia Woolfs Mrs. Dalloway og Rudolf Nilsens Samlede dikt.

Holder ikke helt tritt med alle bokmemene som fyker rundt (er det noen igjen som tror folk bare vil ha bøker om høsten?), men ble inspirert til å peke til en utmerka beskrivelse av:

[…] that terrible moment when you see too far into the emotional strategies of a work of fiction, and it falls dead for you. There’s no retrieving it. That moment of insight recolors all your previous readings, so that what was once fascinating is now just painful.

Hvem kjenner ikke den følelsen? Sofies verden ødela metaromanen for meg for lange tider. Og nesten samtlige krimforfattere jeg har prøvd å lese mer enn et par bøker av, har falt fra hverandre.

For øvrig er det vel liten tvil om at forfattere også kan hoppe over haien.

Espen har lagd en norsk avstikker på memet bøker en synes en burde ha lest, og mens jeg har grubla på min egen liste, har Eirik fulgt opp, og jeg grubler fortsatt, for jeg har verdens mest ambivalente forhold til lister, jeg liker dem, men synes de er umulige å lage. Min liste blir bare toppen av mitt private lille isfjell, men den er i hvert fall unummerert og jeg begynner med det som overlapper med de to andre:

• Kristin Lavransdatter — jeg har ikke engang sett filmen, derimot en uutholdelig lang dramatisering for scenen på turné i forbindelse med Lillehammer-OL, om jeg husker rett. Jeg er tålig sikker på at bøkene er uendelig mye bedre enn teaterversjonen var.
• Mer av Bjørneboe. Haiene holdt på å ta knekken på meg, jeg er nok ikke noen sjøfartslitteraturens quinde, men Bestialitetens historie har jeg en følelse av at jeg burde ha lest .
• Inger Hagerups samlede — ingen kommentar nødvendig, vil jeg mene.
• Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige — jeg har lest og likt en del Solstad, men ikke denne (og ingen nye siden Professor Andersens natt, men det føles mindre presserende).
• Maskeblomstfamilien — jeg har lest alle Saabye Christensens andre romaner, men her er det hull.
• I et rom, i et hus, i en hage — jeg likte aldri Finn Carlings høytlesning på barne-tv så godt som jeg alltid hadde en klar følelse av at jeg burde, og i voksen alder har jeg med meg den dårlige samvittigheten over ikke å ha lest bøkene hans.
• Skammen av Bergljot Hobæk Haff har jeg prøvd og gitt opp to ganger, og det gnager i den litterære samvittigheten.

Så er det nok et vell av bøker andre ville mene at jeg burde ha lest, og som jeg selv mener jeg lever godt uten, ikke minst i kategorien tjukke bøker skrevet av mannlige forfattere med etternavn som slutter på -stad. Og så er det alle de jeg ikke kom på, fordi jeg elsker og avskyr å lage lister.