Akademisk nedrakking på Wikipedia har fått Danah Boyd, som vanligvis preker måtehold til glødende wikipedister, over i forsvarsmodus. Hun har skrevet et engasjert innlegg om hva akademia har å tape i denne kampen, og konstaterer blant annet:
The solution is not to bandaid the problems by taking away or limiting the technologies, but to make the world a better place from the inside out.
Stort bedre og mer idealistisk synes jeg nesten ikke en kan få sagt det på én gang 🙂
Temaet er erotisk litteratur, og vi intervjuer Knut Faldbakken og Vigdis Hjorth i sengen på Grand Hotels tårnsuite. Der sitter de i hver sin slåbrok og med hvert sitt glass champagne, og snakker om ryktet de har fått som erotiske forfattere.
Er det bare meg, eller høres ikke dette programmet riktig så fjernt ut fra Bokbadet som de vil ha det til?
Elisabeth blogger om denne lista med matfilmer, som minner meg på noen filmer jeg skulle ha sett.
Men først og fremst er det for en gangs skyld en oppramsing hvor det er mye jeg allerede har både sett og likt. Den siste var Sideways, hvor jeg fikk øynene opp for Sandra Oh (på høye tid), som jeg nå gleder meg stort over i Grey’s Anatomy.
Men “Daniela fra Sydney”, som har klart to feil på tre ord i tittelen “Le grad bouffe” (La grande bouffe), hvordan klarer hun å se på dette som en favorittmatfilm? For min del må jeg si at Etegildet, som den heter på norsk, ble i ekleste laget. Men det er trolig en smart film om mat og sex å se om du planlegger sultestreik og/eller sølibat. Og du har ikke sett promping på film før du har sett Etegildet, det skal den ha.
Når det gjelder mat på film, er det forresten rart at tv-serien Kitchen Confidential nylig klarte å bli kansellert etter tre episoder. Så mange matprogrammer og realitykokkeserier sendeflatene renner over med, skulle en tro det var rom for en slags sitcom løselig basert på Anthony Bourdains bok om restaurantkjøkkenet. Men nei.
Er det forresten noen som kan komme på en norsk matfilm, sånn utover Den forsvunne pølsemaker?