Prøver meg på noe nytt her – en etterlysning: Er det noen som husker/vet hvem som først sa noe i retning av at “The standalone computer is about as interesting/makes about as much sense as the standalone telephone”? Jeg husker ikke det eksakte sitatet og får dermed lite hjelp av Google, bare en kar som har ytret dette i en e-postutveksling, og jeg tror ikke han hadde sugd det av eget bryst. Noen som kan hjelpe?
Ibsens Hedda Gabler var russisk adelsdame, skriver Aftenposten, som har intervjua en stipendiat ved UiO. Her vil jeg få lov til å være vrang og si at nei, det var hun ikke, hun er en rollefigur i et skuespill.
For ordens skyld: Det er journalisten som bruker formuleringa “hvem Hedda Gabler egentlig var”. Dette ser hovedsakelig ut til å være Aftenpostens vinkling, ikke forskerens. Både seriøse forskere og amatører/entusiaster kommer stadig med opplysninger om mulige historiske forelegg for litterære figurer, men hvilken vekt de selv tillegger opplysningene, og hvilken betydning disse opplysningene har for det litterære verket, er noe annet. Om Ibsens stykke kan kaste lys over disputten mellom Ibsen og Brandes, som denne forskeren mener, er det selvfølgelig interessant. Men helt siden Ibsen skreiv dette stykket, har det blitt sett, spilt, lest, tolka og satt stor pris på av en masse mennesker som ikke kjente til noe historisk forelegg for Hedda. Å formulere seg som om “nøkkelen” til stykket og den “egentlige” Hedda nå er funnet, virker temmelig misforstått, og en slik påstand gjør da i siste instans Ibsen mindre som kunstner? (Igjen, jeg hevder ikke at det er forskeren som gjør dette, selv om jeg – som det vel framgår – ikke hører til de som ser den biografiske forskninga som det mest interessante for selve litteraturen.)
Anbefaler, når jeg først er i gang, denne artikkelen i Salon om George Orwells faste avisspalte, hvor Orwells rosedyrking var ett av flere temaer. Er forfatteres skriverier om “dette og hint” interessante? spør artikkelen og kobler Orwells spalte til bloggformen.
In short, if you want to like Orwell as you do your friends, dipping into “As I Please” humanizes or relaxes him, but some of us don’t want our important writers in a relaxed mode, skriver Eric Weinberger.
Game Makers Aren’t Chasing Women, skriver Wired. Ingen nyhet, akkurat, men noen interessante kommentarer fra blant andre Brenda Laurel er det i artikkelen. Det nevnes for eksempel at de tåpelige kvinnelige avatarene og figurene som tilbys, kan være en del av problemet. “If you talk to women who are EverQuest players, they hate their avatar choices (…) It’s like they have to wear chain-mail bikinis.”
Selv er jeg småstøl etter litt for mange timer med The Sims i går og føler meg temmelig stereotypisk. Men når vi får PS2 i hus, skal jeg spille bilspill. Tror jeg. Eller kanskje det blir mer Spyro 🙂