For tida nyter jeg The Elements of Style, blant venner bare “Strunk and White” etter forfatterne. Jeg skjønner hvorfor boka har blitt en språkbibel for mange; den er konsis, opplysende og skrevet med en stor dose vidd. (Jeg antar de pertentlige herrer Strunk og White ville visst å verdsette Strunkenwhite, min personlige favorittvirusbløff.)
Jeg tror ikke vi har noen norsk bok med samme status. Hvorfor alle engelskføre studenter ikke blir slått i hodet med denne så fort de kommer innenfor dørene på en utdanningsinstitusjon her i landet, er det i grunnen bare å undres over. Dette er ei bok jeg egentlig skulle ønske jeg hadde blitt introdusert for på videregående – for ikke å snakke om journalistutdanninga.