Pus tar knekken på lokal natur, melder Aftenposten, i en relativt kort artikkel som likevel rekker å oppsummere en hel masse. Litt for mye, etter mitt skjønn. Men slik jeg forstår det, er dette den egentlige nyheten:
Mattilsynet ønsker oversikt over katter og vil innføre obligatorisk merking og katteregister.
– Målet er å få en bedre kattevelferd. Vi ønsker færre husløse katter, sier seniorrådgiver Vigdis Finstad i Mattilsynet.
Som kattevenn synes jeg dette er en god ting. Jeg kan ikke skjønne annet enn at obligatorisk registrering blant annet bør gjøre det vanskeligere å dumpe katten når det nærmer seg ferie, stygge historier vi hører år etter år når det går mot sommer. Å få bedre oversikt over landets katter må da generelt også være av det gode. Det finnes nemlig altfor få tall, og dette påpekes i artikkelen av Norsk zoologisk forening — noe som likevel ikke hindrer Aftenposten i å la andre kaste rundt seg med tenkte tall:
Norsk ornitologisk forening er også svært opptatt av katter og jakt.
–Et anslag er at det er over 500000 katter i Norge. Om disse dreper ti småfugl hver hvert år, så forsvinner det fem millioner fugl fra norsk natur årlig. Det er skremmende, sier organisasjonssekretær Morten Ree.
Ja, det var skremmende mange antakelser og anslag på én gang. Med i anslaget er forresten ikke det faktum at en del av landets katter allerede holdes innendørs — hvor mange vet vi ikke, siden vi altså mangler tall. Men innendørs fanges det som kjent relativt lite småfugl, med mulig unntak for en og annen undulat.
Organisasjonene har flere forslag til hva som kan gjøres for å redde småfugl fra katter:
– I England foreslår ornitologene at alle katter skal få bjelle. Dette støtter vi fullt ut. Alle småfugler vil da vite hvor pus befinner [s]eg, sier Morten Ree.
Har norske og britiske ornitologer gjort hjemmeleksene sine? Som eier av to katter med bjeller på, kan jeg konstatere at de ikke hindres i å jakte på verken mus eller fugl. Det begrenser antakelig suksessraten noe, og kan sagtens være et godt tiltak, men å tro at det eliminerer risikoen for fugl, er å undervurdere pus og overvurdere småfuglene.
Forslag om innetvang og båndtvang er også på bordet hos organisasjonene. Sistnevnte er vel verdt en god fnis for alle som har prøvd å gå tur med huskatt i bånd. Førstnevnte får meg til å undres hva som ville skje med landets mus- og rottebestand om alle katter skulle holdes inne; jeg merker meg at denne delen av den “lokal naturen” får lite omtale i artikkelen. Men det er dette punktet som virkelig får meg til å stusse:
En aktuell diskusjon er også om man bør klippe kattenes klør.
Utfra plassering i artikkelen tror jeg det menes at dette er en aktuell diskusjon i Norsk zoologisk forening, men det gjøres ikke klart. Det er i hvert fall å anta at dette forslaget om dyremishandling ikke kommer fra Mattilsynet. Jeg synes det er ille nok at det øyensynlig kommer fra en organisasjon som foregir å være opptatt av dyrevelferd.
Men det er generelt ingenting i artikkelen som tyder på at disse tiltakene vurderes aktivt av myndighetene.
Det virker i det hele tatt på meg som om alt Mattilsynet foreløpig har sagt, er at de vil ha tvungen registrering, flere tall på bordet, og at de har et mål om færre løskatter. Og det er det vanskelig å slå poten av dem for.
Bykatt Ada på (fullstendig mislykket) andejakt
13 replies on “Katzenjammer”
[…] http://andedam.org/2009/09/28/katzenjammer/ a few seconds ago from web […]
Det sies dessuten intet om hva slags fugl som tas. Katter er som predatorer flest, de går etter svake og syke dyr. I vårt konkrete Tøyenparktilfelle: fugleunger som er falt på bakken, og som dermed har minimale sjanser til å overleve uansett. At tre av de fire (4) fuglene våre to katter tok i sommer var henholdsvis skjære, gråstær og due er heller ikke uinteressant. Ingen av disse artene var på noen norsk rødliste sist jeg sjekket… 🙂
Et tall som helt mangler, også, er hvor mange småfugl det er i landet. Om vi kan forvente at hver katt tar 10 i året – blir da bestanden desimert slik at det ikke er en pipp-pipp igjen etter en stund?
Synes ellers det var interessant at det sto at katter ikke var en naturlig del av norsk fauna. Det er vel i såfall slik at verken hunder, chinchillaer, marsvin og kaniner er det, vil jeg tro. Bare ulv og hare?
Da jeg leste den med klipping av klør fikk jeg lyst til å denge noen.
Hilsen en med to katter, hvorav den ene er så redd sin egen skygge at hun stort sett aldri er ute.
Fin post! Jeg stusset også fælt over denne artiklen , men føler meg forholdsvis trygg på at mattilsynet ikke har noen planer om verken båndtvang, innetvang eller kloklipping med det første. Det faller på sin egen urimelighet. Og forresten, i den grad man kan gjøre et estimat på hvor mange fugler en katt tar pr. år, må jeg erkjenne at jeg eier to katter som gjør opp for mangfoldige innekatter. 10 pr. uke er mer sannsynlig enn 10 pr. år. Mus, rotter, firfirsler, hoggormer og frosk kommer i tillegg. Jeg tror nok vi trenger litt bedre tall her også 🙂
Katten til Isobel kan få Italienerfrøkenens kvote 😀
Bra bloggpost. Jeg skvatt da jeg så bildet på førstesiden på Aftenposten med tittelen “Altfor effektiv jeger”, der katten på bildet var altfor lik vår Marco, bare i mangel av hvitt nesebein med svart flekk på snuten. Han er en stor pyse, taper de fleste kattekamper og en elendig jeger(er altfor mett, dessuten er han hannkatt). Her er kanskje overskrift og ingress ikke i takt med budskapet i artikkelen, det er vel begrensningen av husløse og eierløse katter som bekymrer myndighetene mer enn huskatters atferd. Så tiltak som båndtvang og kloklipping vil jeg tro ikke er noen trussel, i så fall er det uttalt av dem som ikke kjenner katten, og da vil vel Dyretilsynet komme på banen, ikke bare Mattilsynet.
Eirik og Iskwew: Ja, det er mye det mangler skikkelige data på her — hvilke og hvor mange fugler er truet på grunn av hvor mange katter?
Isobels storjeger motsier min teori om at velfødde katter med eiere tar mindre fugl enn løskatter, så jeg skulle gjerne sett data på dette også. Og jeg er altså helt enig med Mattilsynet i at vi bør få ned tallet på løskatter, på mest mulig human måte.
Liv Marie: Det er Mattilsynet som ER Dyretilsynet. Jeg hører til de som ønsker meg en egen dyrevernmyndighet med et litt annet utgangspunkt, selv om jeg altså synes Mattilsynets planer virker fornuftige nok her.
Med fare for å fremstå som kattehater (hvilket jeg ikke er :-)) må jeg gjerne få bemerke at det er bra at det blir satt på dagsorden at katter vitterlig ikke hører hjemme i norsk fauna, og at det godt kunne utredes nærmere hvilken skade og eventuell gavn de fører med seg i økosystemene våre. Det er en merkelig ryggmargsrefleks å hevde at ingen katter gjør skade, at de tar rotter og mus og gjør nytte for seg, og at de bare tar skadde eller halvdøde fugler. (I samme argumentasjon skulle de da bare fange skadde rotter og mus, og dermed ville jo ikke effekten på gnagerbestanden være særlig stor).
Jeg lå våken annenhver morgen i hele vår fordi forrige huseiers katt – som ikke var intelligent nok til å skjønne at den hadde flyttet, selv etter flere måneder – pisket opp alle småfuglene i området når den var på jakt etter mat, utsultet som den selvsagt var, siden den ikke fant veien hjem. At den kverket et stort antall småfugl i sin jakt etter mat er det liten tvil om.
Jeg synes katteeiere – som dyrevenner og ikke bare kattevenner – burde oppmuntre til at det fakisk ble gjort en skikkelig kartlegging av konsekvensene av at det finnes (trolig) flere hundre tusen eksemplarer av en art som er tilført norsk fauna utenfra – og som i svært mange tilfeller går fritt omkring uten tilsyn – i stedet for å si at “norske fugler er da ikke truet”.
Jeg tar deg ikke for kattehater, men såvidt jeg kan se, er det ingen her som sier “norske fugler er da ikke truet”, så jeg lurer nok litt på hvem du svarer.
I likhet med deg ønsker jeg i hvert fall en kartlegging, men jeg vil gjerne se den før katten utpekes til førsteskurk, i stedet for å anklage i vei med tall man åpent innrømmer å ha tatt ut av lufta, som det gjøres i Aftenpostens nokså rotete artikkel.
Mattilsynet har, såvidt jeg kan se, funnet et godt startpunkt — hvis det nå er slik at hver katt tar store mengder fugl, vil en reduksjon av løskattbestanden ha god effekt, og samtidig skal man skaffe seg mer av den oversikten man nå altså ikke har. Vinn-vinn, som det heter på bisniss-språk.
Samtidig merker jeg meg at Mattilsynet i hvert fall i artikkelen ikke nevner med ett ord om de i det hele tatt har vært opptatt av “fuglevinkelen” på dette, eller om det er en kobling Aftenposten har stått for på egenhånd. Jeg vurderer å prøve å kontakte journalisten og/eller Mattilsynet for en oppklaring; her forvirrer Aftenposten mer enn de forklarer, etter min mening.
Jeg synes i hvert fall ikke katter skal gå i bånd. Debatten er ikke ny, og Norsk huskattforening har svart godt tidligere: http://norskhuskattforening.net/katter%20paa%20svarteliste%20juni09.htm
Ornitologene og vi andre har grunn til å bekymre oss for reduserte fuglebestander, men å legge skylden primært på kattene, blir en avsporing. Hva med alle leveområdene for fugl som menneskene raserer?
Men ja, ID-merking av katter er et viktig tiltak!
[…] borte i Andedammen antar tydeligvis at ornitologene har tatt tallene ut av løse lufta, men der tar hun feil! Jeg viste artikkelen i Aftenposten til Mozart (til venstre pÃ¥ bildet under) […]
@Sondre: Takk for pekeren, som faktisk inneholder langt mer konkret informasjon enn det Aftenposten og resten av norsk presse klarte i gi – inklusive et tall på 11 fugl per katt per år. Hovedkonklusjonen er verdt å få med seg:
”Norsk svarteliste 2007” er laget av Artsdatabanken for å beskrive økologiske risikomomenter ved fremmede arter i Norge. Katten kom med vikingene og er ikke oppført i Atsdatabanken. Den er ikke en trussel mot artsbestander, og spesielt ikke verneverdige arter (rødlistearter). Det er dokumentert at katter som oftest tar de fuglene som er så svake at det likevel er et tidsspørsmål før disse fuglene ville blitt tatt av større fugler.”
[…] Newth har belyst godt at det meste av dette er synsing og ikke fakta i en post fra i gÃ¥r. Listen over hva vi ikke vet om katters morderiske atferd er […]