hverken kongen eller vi andre bør klynge seg til den forestilling at manipulering med ord gjør synderlig fra eller til
At Finn-Erik Vinje av alle skulle innlede året med å insistere på den manglende betydningen av ord, kom litt overraskende på, men nå så jeg heller ikke nyttårstalen der Kongen ønsket å parkere betegnelsen “samfunnets svakeste”. Siden Vinje selv aldri manipulerer med ord men bare sier ting akkurat som de er, gir sikkert resten av bloggpostingen mer nyttig kontekst, la meg se:
Slik skjer gang på gang, at man ved verbal triksing tror å fremme deres sak som man mener å hjelpe. Ideen er forankret i en språkvitenskapelig retning som kalles for generell semantikk; den hadde i 1960- og 1970-årene vind i seilene i Amerika. Hos oss har den åpenbart fortsatt mange tilhengere, også på kongelig nivå. De har gjort seg høylytt gjeldende i fordømmelsen av tradisjonelle ord av typen neger, sigøyner, ikke-vestlig.
Se, der var puddelens kjerne. Eller, som pappa Simpson ville sagt, D’oh. Hvite nordmenns rett til å kalle andre hva de vil, er “tradisjon”, motstanderne av disse begrepene bedriver “verbal triksing”. Nei, manipulering med ord gjør virkelig ingen forskjell. Man skjønner likevel hvor Vinje vil.