spektakulæ’r a1 (fr, av lat. spectaculum ‘skuespill’) oppsiktsvekkende, iøynefallende en s- forestilling (Bokmålsordboka)
Jeg er antakelig ikke den eneste som synes ordet “spektakulært” har blitt vel flittig brukt de siste åra, oftest i forbindelse med naturfenomener og storslagne arrangementer. Ordet deler latinsk opphav med det ellers utmerkede “spetakkel”, som er udelt negativt, mens “spektakulært” normalt sett er ment å ha en positiv valør.
I dag mener jeg Aftenposten har gitt ordet dødsstøtet. Foranledningen er den forferdelige saken fra Mexico der en sjåfør i kokainrus kjørte inn i et felt med syklister og drepte én av dem på stedet, mens flere ble hardt skadd. Aftenposten gjengir et bilde som er helt på kanten av hva man strengt tatt bør offentliggjøre, og de krediterer kilden som følger:
Det spektakulære bildet fra ulykken blir levert av Associated Press gjennom det spanske nyhetsbyrået EFE.
Jeg ble såpass opprørt da jeg så dette at jeg sendte journalisten en e-postmelding som blant annet inneholdt ordet “usmakelig”, men ellers var ganske diplomatisk — i hvert fall til meg å våre. Så langt står artikkelen uendret.
Kan vi bli enige om at dette allerede forslitte uttrykket nå kan tas ut av tjeneste, i hvert fall for en lengre periode, og aldeles ikke er nødvendig å trekke fram neste gang sola går bak en sky eller mer enn tre trompeter blåses i samtidig? Samtidig synes jeg vi pensjonerer “tanta” som betegnelse på Aftenposten en gang for alle. Det er en fornærmelse mot alle oss genuint tantete.
***
Hvilke(t) ord vil du pensjonere? Kom med forslag — det blir en lang sommer, og litt språkpirk kan bare friske opp.
11 replies on “Ord vi godt kan pensjonere #1: Spektakulær”
Åååå, jeg melder på ‘synergi’ med en eneste gang! Og tar gjerne med ‘samhandling’ i samme slengen (med mindre det er snakk om en shoppingtur med venner). Etter én runde med nedbemanning og én fusjon, med alle de allmøtene som følger med slikt, må jeg si at dette er ord jeg ville foretrekke å slippe å høre igjen.
Vekk med feilaktig!
Jeg blir irritert hver gang noen bruker det ordet i stedet for de korte og greie feil og galt.
Energier. I flertall, altså. I entall er energi helt OK, ja til og med ganske viktig for universets ve og vel. I flertall er det det sikreste tegnet på at du har med en tøvsuger å gjøre.
Nei, nå kjenner jeg at energiene mine er helt tappet for synergieffekter. Da blir det bare så feilaktig å forsøke seg på samhandling!
Takk for gode nominasjoner, jeg tar gjerne flere! 🙂
Sinnssyk/Sinnssykt? Ordboka definerer bruken til “… som lider av sinnssykdom, gal, sinnssvak”, og selv om det i enkelte tilfeller nok føles naturlig å ta det i bruk som et spennende adverb, er det rimelig oppbrukt i disse dager. Et raskt Gurgle-søk gir eksempelvis 40 000 treff …
Espen, godt poeng. Selv om jeg må innrømme at jeg nok har gjort meg skyldig i grov overbruk av både “sinnssykt” og “vanvittig”. Sistnevnte tror jeg for øvrig ikke brukes i sin opprinnelige betydning mer overhodet.
Det er flere ord jeg gjerne skulle slippe å se brukt i overført betydning. Kanskje en egen serie? “Voldtekt” og “tsunami” ville komme høyt på min liste over uegnede metaforer/similer.
Det er vel ikke selve ordene det er noe galt med. Bare bruken av dem.
Helt enig i at det var et usmakelig ordvalg. Godt at noen tør å si fra.
For ord som kan pensjoneres så tror jeg for avissvensk at “chock” (sjokk) er en god kandidat. Det er utrolig mye brukt om alt mulig dumt…
Hvordan bli kvitt et ord.
Frode, takk for den, en klassiker fra Tord jeg ikke hadde fått med meg 🙂
ÅB: Den demonstrerer også utmerket poenget med at det er mildest talt vanskelig å se bort fra bruken av ordet. “Selve ordene” er ikke mye uten at de blir brukt. Man kan “ta tilbake” ord som har blitt til skjellsord, det har vi vel skje flere ganger, men da skjer det nettopp ved aktiv bruk av ordet på en annen måte.
Sjokk.
Men hvilke ord burde brukes mer?