Her om dagen, da jeg poserte naken for en amerikaner og deklamerte fra Voluspå …

Søt, liten generalisering i Salons litterære reiseguide til Norge:

One of the things I love about Norway is the way that the past is so present. The Norwegian literature that allures me is equally past and present. Recently, I hired an artist’s model to pose as the seeress in “Voluspá” […] and as she lay there nude before me she began to recite from that ancient poem. It was as if someone in England had suddenly chanted some episode from “Beowulf,” and in Old English.

Tja, antakelig er det nesten like vanlig, også. Jeg vet ikke, hånda i været alle som kan eller kjenner noen som kan deklamere Voluspå i original? Selv må jeg kaste inn håndkleet etter et par nynorsk-gjendikta linjer av Håvamål. Men hatten av for den norrønt-deklamerende aktmodellen.