Søt, liten generalisering i Salons litterære reiseguide til Norge:
One of the things I love about Norway is the way that the past is so present. The Norwegian literature that allures me is equally past and present. Recently, I hired an artist’s model to pose as the seeress in “Voluspá” […] and as she lay there nude before me she began to recite from that ancient poem. It was as if someone in England had suddenly chanted some episode from “Beowulf,” and in Old English.
Tja, antakelig er det nesten like vanlig, også. Jeg vet ikke, hånda i været alle som kan eller kjenner noen som kan deklamere Voluspå i original? Selv må jeg kaste inn håndkleet etter et par nynorsk-gjendikta linjer av Håvamål. Men hatten av for den norrønt-deklamerende aktmodellen.
One reply on “Her om dagen, da jeg poserte naken for en amerikaner og deklamerte fra Voluspå …”
det var i det hele tatt en besynderlig og dårlig artikkel… norsk litteratur består av edda og undset? ok, højdare, men dog. ikke akkurat en fyldig introduksjon til reisende i norsk litteratur…
ellers kjenner jeg faktisk endel som kan sitere enkeltrim fra edda, av den enkle grunn at de leste det i norsktimene og enkle setninger satt igjen. a la vreid var vingthor da han vaknadi, og sin hammar saknadi og slike ting som mange husker fra norrønt-timene… men nok til å deklamere naken? neppe 🙂