Nei, jeg refererer ikke til våre firbeinte julegjester, som jeg nettopp har gjesteblogga om annetsteds, men til meg selv som ikke kan dy meg for å blogge om årets lille julegaveskandale, selv om jeg vet at de glade givere nok leser dette. Ha meg tilgitt, men dere ga worcestershiresaus til den sannsynligvis eneste familien i Norge der det ville finnes sterke følelser i den anledning 😀
La meg utdype: Under treet i forgårs sto det som ellers på alle måter var en uhorvelig kul gave, nemlig ei bøtte med ingredienser til Bloody Mary, komplett med chilivodka og nevnte saus. Jeg har ikke noe forhold til drinken fra før, men gleder meg til å prøve den ut. En annen ting jeg selv ikke har noe nært forhold til så langt, i motsetning til de fleste andre newthene jeg kjenner, er worcestershiresaus. Men da ei flaske av merke Heinz stakk opp av bøtta, visste jeg at sinnene ville komme i kok rundt salongbordet.
Lang historie kort: Worcester er svigerfars fødeby, hvor det meste av hans britiske familie fortsatt bor. Dette er ekte worcestershiresaus, og alt annet, særlig Heinz, regnes som juks, fanteri og, ikke minst, høyforræderi mot lokale arbeidsplasser.
Stormen blåste raskt over da min nisseniese fortsatte gavedrysset så jeg kunne lure bøtta ned under nevnte salongbord, der den var ute av syne og sinn for de fleste andre enn meg, som fortsatt er under opplæring når det gjelder å bli opprørt over amerikansk flaskesaus. (Det slår meg at en i min familie nok kunne oppnådd en beslekta effekt ved å servere arendalspils på boks, noe “alle” vet tappes i Oslo.)
Fortsatt god jul! (Og tusen takk for gaven, Marit og Remco, jeg lover at det skal skåles for dere når den konsumeres!)
5 replies on “Utakknemlige beist”
Det morsomme er at dette emnet virkelig _vekker_ sterke følelser i familien. Min far har skrevet innlegg om dette i Aftenposten, og det er vel det eneste i sitt slag på de mer enn 40 årene han har bodd i landet. Ellers er matematikeren i meg fascinert av sannsynligheten for at den (antagelig) eneste julegaven i Norge som inneholdt worcestersaus skulle havne hos _den_ familien i Norge som faktisk har en mening om dette!
Og mens vi er inne på det: Worcester uttales altså ikke “vårsjester”, men noe mer i retning av “oouster” (avrundet engelsk w i starten). Ifølge min far er det en sammenheng mellom bynavnet og P.G. Wodehouses skikkelse Bertie Wooster (hvis navn uttales på samme måte), men jeg kommer ikke på hva den er i farta. 🙂
Avrundet? Slik du skriver det ser den mer walisisk ut en engelsk. 😉
Nå vel, hva sausen angår så er det knep å trekke fram Heinz dersom man er litt lei av briter som sier “bloody” uten innlevelse (men om det er et lurt knep er et annet spørsmål).
Enhver som har _vært_ i Wales (og det har selvsagt undertegnede, bl.a. fordi badebyen Aberystwyth er i relativt grei avstand fra Worcester) vil vite at det er alt for mange vokaler i min fonetiske gjengivelse til at det ser noe i nærheten av walisisk ut. Llandfairpwllgwyngyllgogerychwyrudrobwllllantysiliogogogoch er et eksempel på hva landsbyer i Wales kan hete. 😉
Er du sikker på at du ikke forveksler fonetisk og noe annet? Og w er da vitterlig en vokal.
For å ikke slite ut tastaturet på reiseskildringer fra Wales så kan jeg jo anbefale fottur til Cwm 🙂
Ok, det blir kanskje i drøyeste laget fra Aberystwyth, og togtur fra Porthmadog til Blaenau Ffestiniog er sikkert mye morsommere.
Ikke mye til forsvar, men det var faktisk Lea & Perrins’ saus jeg i utgangspunktet leita etter (dels fordi størrelsen på flaska passer bedre til bøtte;) — jeg kunne bare ikke finne den noe sted når jeg trengte den … Der har jeg igjen for å utsette handlinga til siste dagen.