Kom over denne kommentaren (lederen?) fra Sandefjords blad og har ennå bakoversveis: Nå tilbys altså filmatiseringene av Astrid Lindgrens bøker dubba på norsk. Kommer en nærmere helligbrøde enn å dubbe Allan Edwall? Muligens, men jeg synes det høres ut som en Skikkelig Uting. Dessuten er jeg, som kommentarskribenten, faktisk av den oppfatning at det er en god ting å lære seg å forstå svensk og dansk. Kan ikke huske å ha hørt eksempler på at dubbing har gjort gode ting for noens språkkunnskaper, og kan egentlig heller ikke huske å ha hørt klaging over at Lindgren-filmene har vært teksta og ikke dubba. Synes det virker som alt av barnefilm dubbes nå, trolig for å kunne vises også for de yngste barna. Neppe noe problem med Emil (hva med Brødrene Løvehjerte? Jeg var ikke *så* ung sist jeg fikk mareritt av den…) – men Harry Potter-filmene har svjv også blitt dubba i dvd-utgaven, og film nummer to kan da umulig egne seg for unger som ikke er gamle nok til å lese selv. Dessuten snyter det jo de unge seerne for halve skuespillerprestasjonen, minst. Jeg sier nei til dubbesyken.
Categories
9 replies on ““Eeeeemil, din forbaskede unge”?”
Jeg husker at jeg følte det på samme måte da jeg oppdaget at Disneys tegnefilmer ble vist på norsk TV med norsk tale. Men det er klart det er enklere for de ungene som ikke kan lese tekstingen (fordi de kanskke ikke har lært å lese enda).
Den omfattende dubbingen av engelskspråklige filmer i f.eks. Italia blir ofte fremhevet som en forklaring på at italienere – tross obligatorisk engelskundervisning på skolen – er så begredelig dårlige i engelsk. Amerikanerne tar forresten den der et skritt videre: de lager bare en lokal versjon av filmer på fransk, tysk og andre umulige språk. 🙂
Jeg ser helst Disney i original, også, men jeg synes det er noen hakk verre å dubbe svensk og dansk enn engelsk, og at det faktisk er dummere å dubbe film enn tegnefilm, som tross alt er dubba uansett (selv om en i nyere tegnefilmer kan se at de tilpasser figurene til skuespilleren som har stemmen, jfr. Jeremy Irons i Løvenes konge).
Det Eirik beskriver om italiensk-engelsk, er vel ikke helt ulikt Frankrike og Spania, selv om det i hvert fall i Frankrike faktisk er mulig å få sett en del film på kino i såkalt VO (version originale). Ellers lærte jeg meg, de månedene jeg bodde i Frankrike, å sette pris på den mer ufrivillige komikken i amerikanske sitcomer og såper dubba på fransk (det finnes tilogmed en egen, fransk kjenningsmelodi til Glamour – som jeg selvfølgelig aldri så på 😉
Eirik; det er ikke bare Italia, men ogsaa land som f.eks. Frankrike. Mitt foerste moete med mitt nye hjemland var aa skru paa TV og se Joey & Co rase avgaarde i “Friends” paa fransk! Sjokkis.
Det er heller ikke LOV (!!!) aa sette opp filmer paa kino i VO (“Version Originale” = lyd paa originalspraaket) foer den franske, dubbede versjonen er klar. VO kinoer er kultsteder for utlendinger og eksotiske eller spesielt interesserte franskmenn – de store kinoene har nesten aldri VO versjoner av filmer og fransk ungdom synes aa ikke ha noen problemer med det…
Nei til dubbing! Om norske unger ikke lenger skal laere aa forstaa svensk engang har vi et problem for nordiske spraak i fremtiden (skal vi da snakke engelsk naar vi drar over grensa?)
Og ja til norske tegn på alle tastaturer verden over! 😉
Dubbing av Emil… Kva blir det neste?
I Spania blir forresten og ALT dubba. Ein gong eg skulle på kino i Madrid for å sjå ein engelsk film i original versjon nekta ein spansk kompis å bli med – det var altfor komplisert å følgja med på filmen og lesa tekstane samstundes…
Hei Jorunn!
Hei, Karen! 🙂 Har hatt omtrent samme opplevelse i Frankrike med en som helst ville slippe å se originalversjonen – det var noe med ikke å behøve å tenke underveis. Alltid et godt utgangspunkt for å se film! Visste ikke om VO-regelen du nevner, Anders, det høres ganske dumt, men egentlig ikke så veldig overraskende ut.
Kom over en svenskdubbet versjon av Flåklypa, så vi er ikke ensomme syndere i midnattsol. Det at nordmenn er vant med å høre svensk og at nordmenn flest er mye bedre i svensk enn omvendt er vel neppe tilfeldig. At teksting er å foretrekke framfor dubbing forhindrer ikke visse nostalgiske følelser til barndommens bedubbete barne-tv…
Harry Potter kan vi dubbe men ikke Star Wars og Ringenes Herre nei…
Dustekommersiellialitet
Ned med dubbingen!
(Men tegnefilmer er jo helt greit)