Endelig har jeg fått sett Sense and Sensibility (1995)-dvden jeg fikk til jul. Stas! Har naturligvis sett filmen før, men ser den gjerne igjen og lever fortsatt i fersk dvd-spiller-eier-rus – griper begjærlig (nesten) hver smule av ekstrastæsj som dvd-produsenten måtte kaste til meg. Denne utgaven hadde to sletta scener, kommentarspor (det har jeg foreløpig ikke hatt tålmodigheten til å prøve ut) og Emma Thompsons passe morsomme takketale fra Golden Globe-utdelinga. Også har filmen Alan Rickman, og for noen av oss er det et argument i seg selv. (Har du sett Harry Potter-filmene? Snape-figuren er omtrent den eneste som er mer interessant i filmene enn i bøkene.) Ellers er det ganske imponerende at den etter hvert velkjente halvklønete og litt tørre stilen til Hugh Grant kan passe såpass godt i et Jane Austen-drama. Filmen var et trivelig gjensyn – takk til nissen på Gruben 🙂
Categories